Forholdet mellom allmenn lingvistisk forskning og forskning på individuelle språk

Abstract

En tradisjonell motsetning innenfor vitenskapen er den mellom teoretikeren og empirikeren. En teoretiker er primært interessert i teorier og hvordan disse er sammensatt. Empiri er bare interessant i den grad den kan kaste lys over teorien, det viktigste målet er å finne ut hvordan teorien er skrudd sammen. For empirikeren er bildet det motsatte: Hun er interessert i mest mulig kunnskap om data og kan aldri få nok data. Målet er å kartlegge flest mulig datapunkter, og da kommer analysen og teorien i andre rekke. Selv om mange vil si at denne dikotomien jeg nettopp har tegnet opp, hører fortiden til, er det likevel en motsetning som finnes i ulike former også innenfor språkvitenskapen. I dette kapitlet skal vi se nærmere på forholdet mellom allmenn lingvistisk forskning og hvordan det (eventuelt) skiller seg fra forskning som konsentrerer seg eksklusivt om individuelle eller enkelte språk. Historisk sett har det vært mulig å si at allmenn lingvistisk forskning er utpreget teoretisk, mens forskning på det enkelte språk har vært utpreget empirisk. Dagens forskning overskrider i stor grad en slik motsetning og prøver å integrere teoretiske innsikter i forskningen på individuelle språk og vice versa.