En rett vei til jobb? Langtidslediges opplevelser av deltakelse i arbeidsmarkedstiltak

Abstract

Stortingsmelding nr. 6 (2002 – 2003) er regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Hovedstrategien for å bekjempe fattigdomsproblemet er her å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Ett av de tiltakene som tas opp, er målrettede arbeidsmarkedstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere. Oppgaven presenterer historiene til 5 langtidsledige som ikke har fullført opplegget i arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med bistand, og som dermed ikke har nådd tiltakets hovedmål om at deltakerne skal komme ut i ordinært arbeid. Teoretisk forankring er knyttet til litteratur om frafall av voksne i videregående utdanning, og til Arbeidsforskningsinstituttets evaluering av arbeidsmarkedstiltak overfor langtidsledige. Gooderham (1989) har sammenfattet teoretisk forskning om årsaker til frafall fra voksenopplæring, og har kommet til at disse springer ut fra tre hovedgrupper av teorier; psykososiale teorier, interaksjonistiske teorier og teorier med livssituasjonsperspektiv. Informantene vektla de psykososiale forhold sterkest. Hovedvekten legges derfor på psykososiale teorier med en vekt på motivasjon, årsaksforklaringer og attribusjonsmønster. De langtidsledige informantene hadde et ønske om å komme i arbeid, om enn i varierende styrke. Alle hadde en klar formening om hvorfor de var blitt henvist til tiltaket, men det kan synes som det var mer uklart for noen av dem at de var på et kvalifiseringstiltak. Det kan se ut som de har et selvbeskyttende mønster i sine årsaksforklaringer, noe som kan beskytte deres selvakseptering. Uttalelsene tyder på at de i hovedsak har hatt positive opplevelser i tiltaket, der en veileder har gitt bistand ut fra deres individuelle behov. De presenterer sine historier om hvorfor de var uten arbeid. Videre gir de sine vurderinger av opplegget i tiltaket, hvordan de og deres ønsker ble møtt og hvordan de opplevde at tiltaket fungerte ut fra deres behov. De forklarer også hva de mener er årsaken til at tiltaket ble avsluttet. På intervjutidspunktet hadde 2 av informantene kommet i arbeid. Når en ser på hva som skiller de som var i arbeid fra de som sto utenfor arbeidsmarkedet, kan det se ut til at tidligere sosialhjelpshistorie er en vesentlig faktor. De ga alle uttrykk for at de kjente til arbeidslivets kompetansekrav. De av informantene som sto utenfor arbeidslivet, vurderte i utgangspunktet ikke videre kvalifisering som en aktuell løsning. Samtidig vurderte de tiltaksbruk som den eneste mulighet for å komme i arbeid på sikt. Andre faktorer som vurderes, er tidligere tilknytning til arbeid, tidligere utdanning, oppfatning av utdanning, hvordan de årsaksforklarer og attribuerer hendelser knyttet til arbeid og tiltak.