Evaluering av automatiske snøskredvarslingsanlegg

Abstract

Noen veger blir stengt på ubestemt tid på grunn av snøskredfare. Dette er frustrerende for trafikanter og det skaper økonomiske konsekvenser for næringslivet. Statens vegvesen (SVV) har testet ut to teknologier for å detektere og varsle snøskred i sanntid; doppler radar og geofoner. Radaren bruker radiobølger for å måle retning og avstand til et objekt og kan dermed benyttes til å bestemme om skredet er i bevegelse relativt i forhold til radaren. En geofon er en rystelsesmåler og kan detektere rystelser som skapes av friksjonen og støtkreftene som oppstår mellom skredmassene og grunnen. Geofonene og radarene detekterer bevegelser når et skred initieres og varsler trafikanter i form av trafikklys ved hjelp av radiokommunikasjon og avansert filtrering av signalet. Hensikten med denne oppgaven er å evaluere de første moderne varslingsanleggene til Statens vegvesen. Testsesongene til følgende anlegg blir grundig gjennomgått og evaluert: geofon- og radaranlegget ved Fv472 i Sandneslia (Nordland), radaren ved Fv337 i Utledøla (Sogn og Fjordane) og radaren ved Rv15 i Knutstugugrove (Oppland). Oppgaven sammenligner de to teknologienes fordeler og begrensninger. For å finne avstanden som kreves mellom lysskilt slik at trafikanter kan varsles i god nok tid, er skredene modellert med den dynamiske modellen RAMMS (Rapid Mass Movement Simulation) for å beregne skredhastighet. Både radar og geofoner har vist seg egnet for varsling av snøskred i sanntid. Deteksjonssensorene og lysskiltene er plassert hensiktsmessig i alle tre anlegg. Resultatene viser at både radar og geofoner har potensiale til å skille mellom skredtype og- størrelse. Størrelsen på signalene som skapes av et skred også vil påvirkes av de lokale forholdene og en kalibreringsperiode er derfor nødvendig for hvert enkelt anlegg. Begge teknologier har begrensninger og fordeler og bør settes opp mot behov i den enkelte situasjon for å bestemme hvilken teknologi som er mest hensiktsmessig.