Å skape et hjem – kvinners plass i den tidlige institusjonsbyggingen. Nord-Norge før 1940
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/1224Date
2007Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Author
Hamran, TorunnAbstract
Scandinavian welfare research has paid more and more attention to the
role played by women in building institutions for children, the sick
and the elderly. The new institutions were generally called ”homes”
and it was precisely this linkage between women and homes that may
have led to clear perceptions of what the new ”homes” were like. Concepts
like motherliness, homeliness and intimacy are presented as important
characteristics, despite (or because of ) the lack of empirical
evidence. Historical research has shown that the home was highly idealised
around the turn of the last century, but this idealisation was prescriptive
and did not necessarily reflect real homes. The aim of this
article is to argue that an institution, or any social system, cannot be
perceived in isolation from the particular parties that created them –
or from the place where they were created. Only then is it possible to
say something about which or whose concept of a home was (attempted)
realised. A phenomenological perspective on the home will
often take as its starting point people’s need for identity, intimacy, security
and meaningfulness. From a sociological point of view, the aspects
that phenomenology pinpoints as important are created through
time-consuming work and relevant categories can be connected with
how the work is organised. ”A home” can be a lot of things, so the
analysis must draw on both material, structural and symbolic aspects. Kvinners bidrag i utformingen av velferdsstaten har fått stadig større oppmerksomhet i skandinavisk velferdsforskning. Gjennom humanitære og religiøse organisasjoner bidro de til å opprette institusjoner for barn, syke og gamle, i stort antall. De nye institusjonene ble gjennomgående kalt ”hjem”, og nettopp forbindelsen mellom kvinne og hjem ser ut til å ha ført til klare oppfatninger av hvordan de nye ”hjemmene” var. Institusjonene omtales som hjemlignende tilbud etter en familiær modell eller resonnementet føres enda et skritt videre ved å beskrive ”hjemmene” som typisk for en virksomhet som tok utgangspunkt i kvinnenes egen verden ”intimsfærens erfaringsverden”. Historiske undersøkelser har vist at ”hjemmet” var svært idealisert omkring forrige århundreskifte, og mye tyder på at idealtypiske forestillinger om hjem, kvinnelighet og intimitet blandes sammen med påstander om virkelige hjem – eller institusjoner.
Hensikten med denne artikkelen er først og fremst å argumentere for at en institusjon eller en hvilken som helse sosial ordning ikke kan sees uavhengig av de bestemte aktørene som faktisk skapte dem – eller det stedet de ble skapt på. Først da er det mulig å si noe om hvem sine ideer om hjemmet som ble (forsøkt) realisert. Et fenomenologisk perspektiv på hjemmet har ofte som utgangspunkt menneskers behov for identitet, intimitet, sikkerhet og mening. Fra et sosiologisk perspektiv er de aspektene fenomenologien peker på som viktige, skapt gjennom tidskrevende arbeid og relevante kategorier er ofte knyttet til arbeidets organisering. Det praktiske arbeidet som ble lagt ned i denne første fasen er derfor tillagt stor vekt, ikke bare fordi det så ofte blir oversett, men også ut fra en oppfatning av dets fundamentale betydning – materielt så vel som symbolsk. Et hjem kan være så mangt.
Publisher
Novus forlagSeries
Sosiologi i dag 37(2007) nr. 2, s. 71–89Metadata
Show full item recordCollections
The following license file are associated with this item: