Forskning i lærerutdanning - Vi må snakke samme språk Veiledningssamarbeid mellom praksislærer, universitetslærer og studenter

Abstract

Hensikten med denne avhandlingen er å utforske hvilken betydning samarbeid om veiledning kan ha for å styrke partnerskap mellom lærerutdanninger og skoler, og potensialet veiledning kan ha for forsknings- og utviklingsarbeid, FoU. Det har vært lite forskning som har dokumentert reelle samarbeid mellom det akademiske teorifeltet og praksisfeltet i lærerutdanningen. Avhandlingen har som hensikt å bidra med kunnskap på dette området. Avhandlingen er basert på en kvalitativ aksjonsforskningsstudie hvor hensikten var å utforske nye samarbeidspraksiser mellom lærerutdannere på universitet og i grunnskoler. For å belyse dette har jeg benyttet konstruktivistiske og symbolsk interaksjonistiske perspektiver. Det innebærer at jeg har vektlagt hvilken forståelse og mening aktørene selv har av forskning, og hvordan denne forståelsen utfoldes i samspill med den konteksten aktørene opptrer i. Studien er gjennomført i samarbeid med Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Avhandlingens tre artikler fokuserer på hvordan de etablerte fora for samarbeid, dialogseminarene, er med å utvikle forståelse for FoU (artikkel 1). Det fokuseres på studentenes forståelse av forskning og koherens mellom teori- og praksisutdanning (artikkel 2). Artikkel 1 og 2 har vært med å danne grunnlaget for å utforske hvordan nærmere samarbeid mellom universitetslærere og praksislærer i tilpasset veiledning på lærerstudentenes bachelorprosjekter kan være en modell for utvikling av partnerskap, og felles forståelse for aksjonslæring og FoU mellom universitet og skoler (artikkel 3). Målsetningen er å utvikle forståelse for forskning og forskningens plass i utdanningen for studentene.