Slutten på en epoke. Pomorenes fangststasjon på Kapp Lee, Svalbard.

Abstract

Svalbard er en øygruppe beliggende omtrent midt mellom Norges fastland og Nordpolen, og denne fjerne beliggenheten er nok forklaringen på at de rike ressursene i hav og på land så sent ble utnyttet. Willem Barentsz oppdaget Svalbard 17. juni 1596, og vi har ingen eldre sikre spor etter mennesker på øygruppen (Bjerck 1999). Langs kysten, særlig på den største øya, Spitsbergen, ser man i det nakne, nesten uberørte tundralandskapet godt synlige spor etter både de vesteuropeiske hvalfangernes anlegg, de russiske pomorenes fangststasjoner og senere tiders gruveaktivitet. Hovedfokuset her vil være rettet mot den siste del av pomorenes fangst på Svalbard. Det er antatt at fangstvirksomheten på østsiden av Svalbard tilhørte fangstens siste fase, og jeg vil ta utgangspunkt i to arkeologiske undersøkelser av den russiske fangststasjonen på Kapp Lee på Edgeøya for å belyse denne. Fangststasjonen inngikk i og var en del av en større organisasjon og et fangstsystem bestående av mange stasjoner. En studie av fangst- stasjonen på Kapp Lee vil derfor også kaste lys over den større fangstorganisasjonen den inngikk i, og følgelig også den siste fasen av pomorenes virksomhet på Svalbard

Remains of the Russian Pomors’ hunting activity are seen across Svalbard. Remnants of houses, graves and large, votive crosses are conspicuous and easily visible when travelling on foot in the barren, arctic landscape, which is little influenced by modern economic activity. These remains have been the object of extensive research, and many sites have been subject to excavations, mostly by Russian archaeologists but also by Polish and Norwegian researchers. Russian archaeologists have conducted extensive excavations searching especially for the oldest Pomor hunting stations on the western coast of Spitsbergen. This paper focuses on the late period of the Pomors’ hunt on Svalbard. Several hunting stations have been found on Edgeøya documenting a complex organization including headquarters surrounded by outpost huts. The Kapp Lee hunting station was part of such a system of small cabins with headquarter in Habenichtbukta, 70 km to the south. This distant outpost is studied to shed light on the final stages of the Pomor hunting activity on Svalbard.