Navneskikker i Lyngen på 1800-tallet : en undersøkelse av navngiving i et språkkontaktområde i et etnisk og religiøst perspektiv

Abstract

Lyngen kommune i Nord - Troms er interessant i et etnisk perspektiv i.o.m møtet mellom kvener, samer og nordmenn. Språkvitenskapen har påvist at møtet mellom folkegruppene har satt spor i talemålet i området. Jeg ønsket å undersøke om dette flerkulturelle møtet har vært av betydning også i forhold til navngiving. Undersøkelsen min har karakter av en komparativ analyse av navngivingspraksisen mellom de ulike folkegruppene i området, og den har fokus på fornavn. Datagrunnlaget mitt er de lokale folketellingene av 1865 og 1900, opp mot 7000 personer. Funn fra folketellinga av 1865 er kontrastert opp mot folketellinga av 1900. Stikkord knytta til undersøkelsen er: Etnisitet, religiøsitet i og med læstadianismen, den nordiske navnerenessansen, oppkallingsskikker, kulturell tilhørighet og ulike navnekulturer.

Undersøkelsen viser for eksempel at den kvenske befolkningen tildels var knytta til svensk navnekultur, og syns å hente inspirasjon til valg av navn fra svensk navnedagskalender. Samtidig er det likhetstrekk mellom kvensk og norsk befolkning i navngivinga komparativt med den samiske, spesielt når det gjelder nye navnetyper som kom inn i navnetilfanget på 1800-tallet. Den norske befolkningen har størst navnerikdom og er påvirket av navneimpulser i norsk samtid. Samisk navneskikk er preget oppkallingstradisjoner og navnekonservatisme. Undersøkelsen viser interessante forskjeller i navngivingspraksisen mellom de etniske gruppene og avslører at komplekse sosiologiske mekanismer syns å virke i befolkningen i Lyngen.