Show simple item record

dc.contributor.advisorSolberg, Mariann
dc.contributor.authorTheodorsen, Grete
dc.date.accessioned2018-05-23T12:50:33Z
dc.date.available2018-05-23T12:50:33Z
dc.date.issued2017-05-15
dc.description.abstractDe siste 20 årene har det vært en tydelig endring av skolepolitikken inspirert av en nyliberal politikk. Rundt 1990 ble målstyring det nye styringsprinsippet i hele offentlig sektor (Bjordal, 2016 s.1). Målstyring ble ikke innført i skolen på det tidspunktet, det tok noe lengre tid. I 2004 ble de nasjonale prøvene innført i norsk skole. I etterkant trådte den nye læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) i kraft. Det er første gang i norsk skolehistorien at vi har en læreplan der kompetansemål er det styrende prinsipp. Siden 2002 har Norge deltatt i flere internasjonale undersøkelser som for eksempel PISA og TIMMS. Kvalitet i skolen debatteres ofte og et markedsorientert språk har fått hegemoni i diskursen om skolens kvalitet. Skolene måles og vurderes og det som oftest legges til grunn er kvantitative målbare resultater. Samtidig har den norske skole et bredt samfunnsmandat som kommer til uttrykk i opplæringslovens §1-1. Hvordan det brede samfunnsmandatet som skal ivareta danningsoppdraget blir ivaretatt i en mer prestasjonsorientert skole, har vært mindre debattert. Målet med denne studien har vært å undersøke hvilke endringer erfarne lærere på trinn 1.-4. har opplevd på sin skole de siste 15 årene. Og hvordan endringene kan forstås i ulike perspektiv på danning. Som teorigrunnlag har jeg valgt å benytte danningsteori av Wolfgang Klafki og Jon Hellesnes. For å gjennomføre studien, brukte jeg en kvalitativ tilnærming med semi-strukturert intervju som metode. Jeg har intervjuet syv erfarne lærere på tre ulike skoler i Tromsø. Oppsummert viser undersøkelsen at lærerne har opplevd til dels store endringer ved sin skole de siste 15 årene. Det kan tyde på at oppnåelse av kompetansemålene, elevenes kunnskapstilegnelse og testresultater og målinger kan være i ferd med å bli dominerende og at det brede samfunnsmandatet havner i skyggen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/12779
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.subject.courseIDPED-3900
dc.subjectPedagogikken_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280en_US
dc.titleHvordan opplever erfarne lærere på 1.- 4. trinn at skolen deres har endret seg de siste 15 årene? Hvordan kan disse endringene forstås i lys av ulike perspektiv på danning?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record