Oversettelse og psykometrisk testing av The Family Collaboration Scale
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/12841Dato
2017-09-15Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Sammendrag
Bakgrunn:
Instrumentet The Family Collaboration Scale (FCS) er utviklet for å undersøke pårørendes opplevelser rundt samarbeid med pleiepersonalet når svekkete eldre er akutt innlagt i sykehus.
Hensikt:
Studiens hensikt var å oversette FCS fra dansk til norsk. Vi ønsket også å teste de måletekniske egenskapene til den oversatte versjonen på et utvalg pårørende til svekkete eldre pasienter etter akutt innleggelse for medisinsk behandling i sykehus.
Metode:
Instrumentet ble oversatt etter internasjonale kriterier. Den norske versjonen er testet i en tverrsnittsstudie med 147 pårørende til pasienter over 65 år. Reliabilitet er testet gjennom analyser av intern konsistens og test-retest. Validitet er vurdert gjennom bedømming av innholds- og begrepsvaliditet.
Resultat:
Reliabilitet analysert med Cronbachs alfa og intraklassekorrelasjonskoeffisient (ICC) viste verdier over 0,7 for de fem opprinnelige dimensjonene. En ekspertgruppe og pårørende bedømte innholdsvaliditeten som tilfredsstillende. Begrepsvaliditet, vurdert gjennom eksplorerende faktoranalyse, viste at den opprinnelige dimensjonsstrukturen i noen grad ble gjenskapt, men det framkom tre nye faktorer.
Konklusjon:
Den norske versjonen av FCS er i hovedsak et reliabelt og valid instrument for å måle pårørendes erfaringer relatert til samarbeid med pleiepersonalet når svekkete eldre pasienter er akutt innlagt i sykehus. Før instrumentet brukes i forskning og praksis, anbefaler vi videre testing på et større
Instrumentet The Family Collaboration Scale (FCS) er utviklet for å undersøke pårørendes opplevelser rundt samarbeid med pleiepersonalet når svekkete eldre er akutt innlagt i sykehus.
Hensikt:
Studiens hensikt var å oversette FCS fra dansk til norsk. Vi ønsket også å teste de måletekniske egenskapene til den oversatte versjonen på et utvalg pårørende til svekkete eldre pasienter etter akutt innleggelse for medisinsk behandling i sykehus.
Metode:
Instrumentet ble oversatt etter internasjonale kriterier. Den norske versjonen er testet i en tverrsnittsstudie med 147 pårørende til pasienter over 65 år. Reliabilitet er testet gjennom analyser av intern konsistens og test-retest. Validitet er vurdert gjennom bedømming av innholds- og begrepsvaliditet.
Resultat:
Reliabilitet analysert med Cronbachs alfa og intraklassekorrelasjonskoeffisient (ICC) viste verdier over 0,7 for de fem opprinnelige dimensjonene. En ekspertgruppe og pårørende bedømte innholdsvaliditeten som tilfredsstillende. Begrepsvaliditet, vurdert gjennom eksplorerende faktoranalyse, viste at den opprinnelige dimensjonsstrukturen i noen grad ble gjenskapt, men det framkom tre nye faktorer.
Konklusjon:
Den norske versjonen av FCS er i hovedsak et reliabelt og valid instrument for å måle pårørendes erfaringer relatert til samarbeid med pleiepersonalet når svekkete eldre pasienter er akutt innlagt i sykehus. Før instrumentet brukes i forskning og praksis, anbefaler vi videre testing på et større