Words lead to action. Do incompatible movements interfere with verbal stimulus-response learning?

Abstract

Abstract Embodied cognition research has shown that bodily activity could affect cognitive processes in multiple ways. It has for instance been theorized that when we process language related to physical actions such as the word “push”, we automatically use the motor-areas of the brain to simulate our understanding of this concept, much like actually performing a pushing action. In this study, I sought to test this causal link, and to further demonstrate that it is possible to interfere with the motoric processing of action-specific verbal cues by simultaneously executing physical actions that is the exact opposite of the actions directed by the verbal cues. Using a relational priming paradigm, 46 student participants was presented with visual cues, as well as verbal cues. According to embodied cognition theory, the individual verbal cues should direct the correct physical response to individual visual cues. Meanwhile, the participants were also performing a hand movement specific to each visual stimulus that was either compatible or incompatible with the presented action-specific verbal cues. I hypothesized that that I would find the proposed causal link between action-specific words and visual stimuli. Furthermore, I hypothesized that the item-specific probe-task would produce faster response times when the verbal cues and physical actions were compatible in the prime-task, and an interference effect when they were incompatible. The results suggest that a causal stimulus-response link between presented action-specific words and presented visual stimuli was formed in the learning task. However, I was unable to produce an interference effect, and was thus unable to determine a mechanism that could explain how this link was formed.

Abstrakt (Norwegian) Embodied cognition forskning har vist at kroppslig aktivitet kan påvirke kognitive prosesser på forskjellige måter. Det har blitt foreslått at når vi prosesserer språk relatert til fysiske handlinger (som bl.a. ordet «dytt»), at vi automatisk bruker motor-områdene i hjernen for å simulere vår forståelse av konseptet. Denne motoriske aktiveringen skal ligne på den motoriske aktiveringen som skjer i hjernen når vi utfører en samsvarende fysisk handling i praksis. I denne studien, forsøkte jeg å finne den foreslåtte kausale forbindelsen mellom ord og handlinger, og videre demonstrere at det går an å forstyrre den motoriske prosesseringen av handlings-spesifikke verbale ord, ved å samtidig utføre fysiske handlinger som er motsatt av handlingene som blir indikert av de handlings-spesifikke ordene. Jeg anvendte et priming-oppsett, og presenterte 46 deltakere med stimuli par bestående av an visuell stimulus og en verbal stimulus. I følge «embodied cognition theory», kan det i teorien dannes assosiasjoner mellom handlinger indikert av individuelle handlings-spesifikke verbale ord og visuelle stimuli. Deltakerne utførte spesifikke hånd-bevegelser samtidig som hvert stimuli par ble presentert, som var enten samsvarende eller ikke-samsvarende med de handlings-spesifikke verbale ordene. Jeg dannet en hypotese om at jeg ville finne den foreslåtte kausale forbindelsen mellom handlings-spesifikke ord og visuelle stimuli. Jeg dannet også en hypotese om at jeg kom til å se raskere responstider i «probe»-oppgaven hvis utførte fysiske handlinger og handlings-spesifikke verbale ord samsvarte i «prime»-oppgaven, og i motsetning en interferens effekt når de ikke samsvarte. Resultatene foreslår at en kausal stimulus-respons link mellom visuelle stimuli og handling-spesifikke verbale ord ble formet i lærings-fasen av eksperimentet (priming). Jeg klarte i midlertid ikke å produsere en interferens effekt, og kan dermed ikke foreslå hvordan den kausale forbindelsen har oppstått.