Norske tannlegers holdninger og metoder i behandling av dype karieslesjoner

Abstract

Sammendrag Mål: Målet for studien er å undersøke hvilke holdninger tannleger i Norge har til behandling av dype karieslesjoner i permanente tenner hos voksne, og hvilke behandlingsmetoder, materialer og instrumenter, som i praksis blir brukt. Metode: En strukturert spørreundersøkelse ble sendt ut til et tilfeldig utvalg (N=589) av norske tannleger. I spørreundersøkelsen spurte vi om demografiske karakteristika, behandlingsstrategier, behandlingsmetoder, materialer og holdninger til behandling av dype karieslesjoner hos voksne. Vi spurte også om hvilke grunner og pasientrelaterte faktorer som guider tannlegene i behandlingsvalgene de tar. En case med kliniske bilder og røntgenbilde av dyp karies lesjon ble presentert, hvor tannlegene måtte angi diagnose i henhold til de tegn og symptomer angitt, og foreslå behandlingsmetode. Deskriptiv analyse ble brukt for å analysere datasettet i tillegg til khikvadratfordeling for å undersøke representasjonsbias. Mann-Whitney test ble brukt for å sammenligne respondentenes alder med tannlegers alder på landsbasis. Resultat: Av 589 spørreundersøkelser som ble sendt, ble 295 responser mottatt (50%) og av de ble 199 inkludert i studien, som utgjør svarrespons på 34%. 96 ble ekskludert fra studien fordi de har sluttet å jobbe i praksis, flyttet eller er spesialister som ikke svarte fordi de ikke jobber med kariologi i klinisk praksis. Respondenter som har svart på flere enn ett alternativ der man bare fikk svare på ett, ble også ekskludert fra studien. Det var en overrepresentasjon av tannleger som er ansatt privat. Flesteparten av respondentene brukte håndekskavator og/eller metall bor (75%) for å ekskavere karies nær pulpa. Andre teknikker (keramisk bor og kjemisk) ble foretrukket av 3,5-5,5% av respondentene. De aller fleste av respondentene foretrakk å ekskavere til kavitetsbunnen føles hard (68,8%). Av alle respondentene valgte 84% trinnvis ekskavering (TVE) som behandlingsmetode hos en 20 år gammel kvinne med permanent, vital og smertefri tann som har dyp karies og risiko for perforasjon. Ved pulpaperforasjon under ekskavering, ville 68,4% valgt direkte pulpakapping (DPK) som førstevalgs behandling hos en 20 år gammel kvinnelig pasient uten symptomer. De fleste respondentene (82,4%) legger vekt på erfaringer og tidligere gode resultater for valg av behandling. Når det kommer til pasientrelaterte faktorer har 65,3% av respondentene pasientens alder som hovedgrunnlag for valg av behandling. Ved TVE første steg brukte 47,7% herdende kalsiumhydroksid (KH) -liner (feks. Dycal) og 3 ved andre steg brukte 46,7% kavitet basert liner (feks. IRM). Ved indirekte pulpakapping (IPK) brukte 67,4% av respondentene herdende KH-liner. Ved DPK var det 51,8% som brukte herdende KH-liner. De fleste respondentene (63%) er overbevist om at kariogene mikroorganismer må fjernes, ellers vil karieslesjonen utvikle seg under fyllingen. Samtidig mener 71% at karies som ligger inn mot pulpa må ligge igjen for å unngå pulpaperforasjon. Angående den presenterte casen ville en tredjedel av respondentene som diagnostiserte dentin karies med normal pulpa valgt total kariesekskavering (TKE) som behandlingsforslag, mens mer enn halvparten diagnostiserte det til reversibel pulpitt og flertallet valgte TVE som behandlingsforslag. Konklusjon: Flesteparten av tannlegene i Norge mener at karies som ligger inn mot pulpa må ligge igjen for å unngå pulpaperforasjon. Derfor var foretrukket behandling mindre invasive behandlingsmetoder (TVE) ved behandling av dype karieslesjoner, som er i tråd med anbefalingene. TKE ble mye brukt som er i henhold til tidligere anbefalinger, men står i kontrast til nylig konsensus. Sett ut i fra den presenterte casen var de fleste tannleger i stand til å sette en riktig diagnose i forhold til dyp karieslesjon og foreslå behandling i henhold til dagens anbefalinger. Det kan være behov for kontinuerlig opplæringskurs og revisjon av retningslinjer for diagnostisering og behandling av dype karieslesjoner/kariesperforasjon hos voksne.