Nevroprognostikk ved ECMO-behandling
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/12931Dato
2015-05-29Type
Master thesisMastergradsoppgave
Sammendrag
Formål
Oppgavens hovedmål er å vurdere prognostiske faktorer for nevrologisk sekvele hos pasienter behandlet med ekstrakorporeal sirkulasjon (ECMO) for kritisk sykdom. Analysen er basert på en gjennomgang av tilnærmet samtlige ECMO-behandlinger ved UNN i perioden 1988-2015.
Oppgaven er også en del av sykehusets arbeid for å optimalisere kvaliteten på behandlingen. En formalisert ECMO-protokoll ble innført 01.01.2013, med påfølgende økning av antall behandlinger per år. Det har vært et mål for oppgaven å vurdere hvordan denne protokollen har innvirket på overlevelse og eventuelle uheldige senfølger for pasientene, spesielt med fokus på mulige nevrohandicap.
Med utgangspunkt i dette materialet, og tilgjengelig litteratur, vil vi legge frem et forslag for hvordan den nevrologiske funksjonen kan vurderes i de ulike fasene av ECMO-behandling for å best mulig kunne angi pasientens prognose.
Metode
Oppgaven er en retrospektiv studie basert på journalopplysninger fra samtlige aktuelle pasienter. Journalopplysningene er standardisert interindividuelt ved bruk av ECLS-skjema (Extracorporeal life support, fra ELSO-registeret) hvor bestemte parametere fylles ut i forbindelse med den aktuelle ECMO-behandlingen. Dette registerskjemaet føres for samtlige pasienter som behandles ved ELSO (Extracorporeal Life Support Organization) deltakende institusjoner. Våre retrospektivt utfylte skjemaer vil derfor være sammenlignbare med fremtidige ECMO-behandlinger.
Ut i fra journalopplysninger har vi videre uthentet informasjon vedrørende eventuelle sekveler, da primært nevrologiske, samt ICD-10-kodet disse. Dødsårsaker hos ikke overlevende er også samlet og ICD-10-kodet. Våre innsamlede data er digitalisert i Excelskjema.
Resultater
Analysen inkluderer 65 ECMO-behandlinger på 63 pasienter av begge kjønn, inkludert 5 barn. Gjennomsnittsalder var 47 år. Total 30-dagers overlevelse (1988-2015) var 57% (n= 38). Etter implementering av en standardisert ECMO-protokoll i 2013, er 38 pasienter (57%) inkluderte. 30-dagers overlevelse i denne gruppen var 64% . Dette er numerisk høyere enn den totale forutgående perioden (48%, p = 0,23, kji-kvadrat).
Halvparten av overlevende pasienter har sekveler. Av disse er 67% nevrologiske, i hovedsak perifere nevropatier. Kun 11% av pasientene har sekvele fra sentralnervesystemet.
Konklusjon
Implementering av en ECMO-protokoll i 2013 har ført til et økt antall behandlede pasienter, og analysen indikerer også en økt overlevelsesrate. Selv om antallet pasienter er lite, og endring i overlevelse i de to gruppene dermed ikke er signifikant, ser vi en lovende trend mot høyere overlevelsesrate og lav prevalens av skader i sentralnervesystemet. Nevrologiske sekveler er primært perifere nevropatier.
Basert på pasientmaterialet fra UNN og gjennomgang av litteraturen, beskriver vi i oppgaven status for nevromonitorering og nevroprognostikk hos ECMO pasienter. Vi har også satt opp et forslag til et nevrologisk overvåkningsprogram for pasienter som behandles med ECMO.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetMetadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2015 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: