Akuttmedisinske utfordringer blant turnusleger på utrykning i Finnmark

Abstract

En vet at leger i vakt i kommunal helsetjeneste i svært varierende grad deltar på utrykning med ambulansen på akutte turer, men en vet ikke hvorfor. Dette er noe jeg ønsket å utforske nærmere i min 5. årsoppgave ved Universitetet i Tromsø.

Gjennom fokusgruppeintervju med samme gruppe turnusleger før- og etter distriktsturnus i Finnmark har jeg prøvd å tilnærme meg problemstillingen hovedsakelig gjennom en kvalitativ forskningsmetode. Hvilke forventninger og forestillinger har turnuslegene om utrykning i vakt før distriktsturnus og hvilke utfordringer møter de underveis? Analysemetoden jeg benyttet meg av for det transkriberte datamaterialet var Grounded Theory.

Før distriktsturnustjenesten hadde deltakerne i fokusgruppeintervjuene mange forestillinger om hvilke utfordringer de kom til å møte i utrykningsarbeid. Forestillingene og forventningene ble beskrevet gjennom kjernekategorien ”Kan jeg gjøre noen nytte?”, som igjen ble beskrevet av underkategoriene ”Erfaring”, ”Ferdigheter”, ”Logistikk”, ”Tillit til andre yrkesgrupper” og ”Egne hensyn”.

Under fokusgruppeintervjuene etter distriktsturnus ble kjernekategorien ”Det gikk jo tross alt bra” formet. Den ble beskrevet nærmere av underkategoriene ”Erfaring”, ”Ferdigheter”, ”Logistikk”, og ”Tillit til andre yrkesgrupper”.

Gjennom turnustjenesten i distriktet i Finnmark gikk turnuslegene fra å være usikre og redd for å skulle være overflødig på utrykning, til å bli bevisst over at de hadde en nyttig rolle prehospitalt. Årsakene til at turnuslegene hadde valgt å avstå fra utrykning var kort transportvei til legevakt og sykehus og godt kjennskap til enkelte pasienter som ofte var innom legevakt.

Studien gir grunnlag for mer praktisk ferdighetsøving før distriktsturnustjeneste i Finnmark, samt mer teamtrening og tverrfaglig samarbeid med ambulansearbeidere, politi og AMK ved oppstart av turnus i kommunehelsetjenesten i Finnmark.