Ledelse ses i dag som den avgjørende faktoren for å oppnå forbedring av arbeidsform og ytelse, og mye av ledelsesforskningen er basert på at ledelse er den viktigste faktoren for å forklare organisasjoners suksess eller fiasko. To grunnbegreper har fungert som et hovedskille i den omfattende forskningen som har vært gjort, disse omhandler grad av saksorientering og grad av menneskeorientering og ...

Vi mener å ha sett at noen sjefer ser ut til å øke sin makt, mens andre ser ut til å miste den til tross for tilsynelatende like forutsetninger. I denne oppgaven har vi som mål å undersøke mulige årsakssammenhenger mellom ledermakt, kompetanse og verdier. De senere år har verdier som ledelsesverktøy fått en stadig mer sentral posisjon i hvordan hærens avdelinger skal ledes. De ansatte på det utførende ...

Tema i denne masteroppgaven er ledelse i flerkulturelle organisasjoner. Det norske arbeidslivet har i likhet med det norske samfunnet blitt mer kulturelt sammensatt, i betydning av at det har blitt et sted der mennesker fra ulike kulturer møtes og arbeider sammen. Innenfor forskning har man ikke vært opptatt av lederrollen, men av å beskrive og forklare marginaliseringen av innvandringen i arbeidslivet, ...

Denne oppgaven har sett på hvordan tildeling av stridsdekorasjoner påvirker norske soldater sin opplevde følelse av anerkjennelse. Stridsdekorasjoner er i Norge først og fremst forbundet med tildelingene til krigshelter fra andre verdenskrig, og mange i Norge kjenner historiene om datidens helter, med Gunnar Sønsteby i spissen! Etter krigen har det ikke vært et system for tildelinger av slike ...

Hensikten med denne oppgaven har vært å undersøke graden av kompetansestyring i styrkestrukturen ved Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 gjennom følgende problemstilling: «I hvilken grad opplever områdesjefer ved HV-09 at de utøver kompetansestyring i sitt område og hvilke faktorer påvirker graden av dette? Jeg tar utgangspunkt i teori om strategisk kompetansestyring og benytter også i noen grad teori ...

Studien undersøker hvordan ni respondenter i tre vegtransportbedrifter beskriver sikkerhetsarbeidet i egen bedrift, og hvorvidt disse beskrivelsene kan sies å indikere at bedriften har en sikkerhetskultur. Dette blir vurdert ut i fra i hvilken grad bedriftene har en rapporteringskultur, en rettferdig kultur, en læringskultur og en fleksibel kultur. Variasjoner i funn blir forklart blant annet med ...