Helsesøster og rituell omskjæring av guttebarn. En kvalitativ studie av helsesøsters utfordringer i arbeid med familier der det er et ønske om rituell omskjæring av guttebarn.

Abstract

Bakgrunn: Rituell omskjæring av guttebarn har blitt en del av det offentlige helsetilbudet i Norge. En ny lov om rituell omskjæring trådde i kraft i 2015, formålet var å sikre at omskjæringen utføres på en forsvarlig måte og sikre at det er et tilgjengelig tilbud. Store deler av det medisinske fagmiljøet er mot loven, og uttrykker at det er galt å omskjære friske guttebarn uten samtykkekompetanse. Helsedirektoratet har utarbeidet et informasjonsskriv til foreldre som ønsker rituell omskjæring hvor det står beskrevet at de kan få informasjon om tilbudet hos blant annet helsestasjonen. Dette setter en forventning til at helsesøster skal kunne snakke med familier om rituell omskjæring.

Problemstilling: ” Hvilke utfordringer møter helsesøster i sitt arbeid med familier der det er et ønske om å omskjære guttebarn?”

Teori: Teoridelen i oppgaven tar opp helsesøsters arbeidsområde og rammer, kommunikasjon, veiledning, kulturaspektet og health literacy. Makt, tillit og etikk.

Metode: Dette er en kvalitativ studie. Det er foretatt semistrukturert intervju av ni helsesøstre. I analysen av intervjuene ble Malterud (2013) sin firestegsanalysemetode brukt.

Resultat: Materialet viser at helsesøster møter flere utfordringer i sitt arbeid med familier som ønsker omskjæring. Helsesøsters mening om omskjæring står i kontrast til det valget foreldrene gjør. Helsesøstrene mener det er galt å omskjære guttebarn. Flere har opplevelser med negative hendelser i forbindelse med omskjæring som har påvirket deres holdning. Helsesøstrene opplever det som problematisk at det ikke er retningslinjer på hvordan de bør håndtere tematikken. Flere syns det er vanskelig å argumentere mot når det ikke er et forbud. Kunnskap om temaet varierer. Temaet blir ikke tatt opp rutinemessig av helsesøster og de opplever at det i liten grad blir tatt opp av foreldrene. Helsesøstrene fokuserer på at det er en sterk tradisjon som er vanskelig å gjøre noe med, de opplever det som fånyttes å få foreldrene til å endre mening og flere har gitt opp. Det er behov for mer kunnskap om temaet og det er nødvendig med økt oppmerksomhet rundt temaet. Det kan se ut til at det er behov for en tydelig avklaring om kommunikasjon om rituell omskjæring er helsesøster sitt ansvar og helsesøstrene ønsker retningslinjer rettet mot tematikken.