Hvilken kompetanse gjør ergoterapeuter i kommunalt psykisk helsearbeid bruk av i behandling av brukere med sosial angst? En kvalitativ intervjustudie

Abstract

Bakgrunn: Tilgangen til å få hjelp med sosial angst og angst generelt er begrenset. Kommunalt psykisk helsearbeid er lite systematisert, dokumentert og publisert. Behandling av sosial angst er viktig innenfor ergoterapi, for samfunnet og for brukerne. Å behandle brukere med sosial angst i kommunalt psykisk helsearbeid kan være faglig utfordrende og stiller store krav til kompetanse. For å kunne forbedre praksis, er det viktig å kritisk studere hvilken kompetanse som er i bruk. Hensikt: Hensikten med studie er å frembringe ny innsikt i hvilken kompetanse ergoterapeuten benytter i behandling av brukere med sosial angst, samt utvikle beskrivelser av ergoterapeuters praksis som kan gi nye innsikter til det daglige arbeidet med denne brukergruppen. Metode: Tre semistrukturerte intervjue av ergoterapeuter som har erfaring med behandling av sosial angst i kommunehelsetjenesten er gjennomført. Intervjuene og det transkriberte materialet er analysert ved bruk av Malteruds fenomenologisk inspirert systematisk tekstkondensering. Resultater: Ergoterapeuters erfaringer fra praksis og behandling av brukere med sosial angst kan beskrives som mangfoldig. Ergoterapeutene bygger relasjoner gjennom hverdagslige aktiviteter. Relasjonsbyggingen foregår gjennom at ergoterapeutene trer ut av komfortsonen, anerkjenner, bidrar til bedringsprosesser, samt at man gjør aktiviteter sammen. Konklusjon: Resultatene i denne studien viser at ergoterapeutene betrakter relasjonen som viktig kompetanse i behandling av sosial angst. Relasjonen er en forutsetning for at ergoterapeutene kan trer ut av komfortsonen, oppnå anerkjennelse, å gjøre aktivitet (sammen), samt erkjenne at bedring ikke er en selvfølge. Kompetansen som ergoterapeutene anser som viktig i behandling av sosial angst, kan synes å være litt på siden av den tradisjonelle profesjonaliteten. Ergoterapeutene i min studie viser tydelig at det finnes ulike måter å arbeide profesjonelt på. Det innebærer at ergoterapeuter bør kunne yte både flere former for profesjonell hjelp og utøve en profesjonalitet som bygger på personlig kompetanse. Ergoterapeutene viser også at det er mulig å være profesjonell på mange ulike måter.