Show simple item record

dc.contributor.advisorGramstad, Astrid
dc.contributor.authorBerntsen, Mats
dc.date.accessioned2018-07-02T10:38:54Z
dc.date.available2018-07-02T10:38:54Z
dc.date.issued2018-05-01
dc.description.abstractBakgrunn: Tilgangen til å få hjelp med sosial angst og angst generelt er begrenset. Kommunalt psykisk helsearbeid er lite systematisert, dokumentert og publisert. Behandling av sosial angst er viktig innenfor ergoterapi, for samfunnet og for brukerne. Å behandle brukere med sosial angst i kommunalt psykisk helsearbeid kan være faglig utfordrende og stiller store krav til kompetanse. For å kunne forbedre praksis, er det viktig å kritisk studere hvilken kompetanse som er i bruk. Hensikt: Hensikten med studie er å frembringe ny innsikt i hvilken kompetanse ergoterapeuten benytter i behandling av brukere med sosial angst, samt utvikle beskrivelser av ergoterapeuters praksis som kan gi nye innsikter til det daglige arbeidet med denne brukergruppen. Metode: Tre semistrukturerte intervjue av ergoterapeuter som har erfaring med behandling av sosial angst i kommunehelsetjenesten er gjennomført. Intervjuene og det transkriberte materialet er analysert ved bruk av Malteruds fenomenologisk inspirert systematisk tekstkondensering. Resultater: Ergoterapeuters erfaringer fra praksis og behandling av brukere med sosial angst kan beskrives som mangfoldig. Ergoterapeutene bygger relasjoner gjennom hverdagslige aktiviteter. Relasjonsbyggingen foregår gjennom at ergoterapeutene trer ut av komfortsonen, anerkjenner, bidrar til bedringsprosesser, samt at man gjør aktiviteter sammen. Konklusjon: Resultatene i denne studien viser at ergoterapeutene betrakter relasjonen som viktig kompetanse i behandling av sosial angst. Relasjonen er en forutsetning for at ergoterapeutene kan trer ut av komfortsonen, oppnå anerkjennelse, å gjøre aktivitet (sammen), samt erkjenne at bedring ikke er en selvfølge. Kompetansen som ergoterapeutene anser som viktig i behandling av sosial angst, kan synes å være litt på siden av den tradisjonelle profesjonaliteten. Ergoterapeutene i min studie viser tydelig at det finnes ulike måter å arbeide profesjonelt på. Det innebærer at ergoterapeuter bør kunne yte både flere former for profesjonell hjelp og utøve en profesjonalitet som bygger på personlig kompetanse. Ergoterapeutene viser også at det er mulig å være profesjonell på mange ulike måter.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/13107
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDHEL-3902
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800en_US
dc.titleHvilken kompetanse gjør ergoterapeuter i kommunalt psykisk helsearbeid bruk av i behandling av brukere med sosial angst? En kvalitativ intervjustudieen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)