Måleegenskaper ved den norske versjonen av Brief Problem Monitor (BPM)

Abstract

Brief Problem Monitor (BPM) er en kortversjon av kartleggingssystemet Achenbach System of Empirical Based Assessment (ASEBA). Instrumentet er utviklet for at man enkelt skal kunne følge med på barnets/ungdommens utvikling på eksternaliserende problemer, internaliserende problemer og oppmerksomhetsproblemer, inkludert eventuell endring etter en intervensjon. Det finnes tre versjoner; én for foreldre (BPM-P), én for lærere (BPM-T), og én for ungdom (BPM-Y). Det er 19 spørreskjemaledd (18 i BPM-T), og disse er hentet fra de tilsvarende lengre ASEBA-skjemaene (CBCL, TRF og YSR). BPM består av tre delskalaer (én skala for hvert problemområde), samt en samleskår. BPM er utviklet av Achenbach, McConaughy, Ivanova, og Rescorla (2011). I den norske versjonen har man hentet ut ledd fra CBCL 6-18, TRF og YSR, oversatt av Torunn S. Nøvik og Sonja Heyerdahl og publisert i 1986/88, 1993 og 2002 (Kornør & Jozefiak, 2012).

Litteratursøket resulterte i kun én artikkel der det rapporteres resultater på BPM i et norsk utvalg. Artikkelen inkluderer mål på indre konsistens (reliabilitet) og resultater som belyser begrepsvaliditeten basert på to store norske normalutvalg i barne- og ungdomsskolealder.

Resultatene tyder på god reliabilitet for samleskåren i de tre versjonene av BPM, mens det hefter noe mer usikkerhet rundt enkelte av delskalaene, spesielt i BPM-Y. Korrelasjonene mellom delskalaene i BPM og de tilsvarende skalaene i de lengre instrumentene er svært høye og støtter begrepsvaliditeten til BPM.

BPM kan muligens være et nyttig instrument for å måle atferds- og emosjonsproblemer hos barn og unge, men det trengs flere studier på skandinaviske utvalg for å kunne konkludere om de psykometriske egenskapene. Ettersom hensikten med instrumentet er å følge barns utvikling på problemene over tid eller som respons på en intervensjon, er det ønskelig med studier der man benytter BPM over tid og der deltakerne mottar en intervensjon.

Brief Problem Monitor (BPM) is a screening instrument for monitoring children’s functioning in different problem areas (externalizing problems, internalizing problems, and attention problems), as well as for assessing responses to therapeutic interventions. It is a short version of the Achenbach System of Empirical Based Assessment (ASEBA) forms for children and youths aged 6–18 years. Separate BPM forms were developed for different informants: parents (BPM-P), teachers (BPM-T), and a self-report form for youths (BPM-Y). The BPM items (19 items; 18 in the BPM-T) were selected from the corresponding longer ASEBA scales (i.e., CBCL, TRF, and YSR). The BPM was developed by Achenbach et al. (2011). The Norwegian BPM-items were derived from the translations of the CBCL, TRF, and YSR by Torunn S. Nøvik and Sonja Heyerdahl, published in 1986/88, 1993, and 2002, respectively (Kornør & Jozefiak, 2012).

The systematic literature search yielded only one study that reported results on the BPM in a Norwegian sample. The study reports analyses of internal consistency (reliability) and validity of the BPM in two large population-based samples of school-age children (4th -10th grades and 1st-7th grades).

The results suggest good reliability for the total problem scale across reporters, while the reliability coefficients are substantially lower for some of the subscales; in particular, for the BPM-Y. Correlation coefficients between the subscales and corresponding scales in the longer versions indicate good construct validity.

The BPM may provide useful information regarding behavioral and emotional problems in children and youths. However, more studies on Norwegian or Scandinavian samples are needed to examine the adequacy of the psychometric properties of the Norwegian versions of BPM. Also, as the BPM was developed to monitor children’s functioning over a period of time, including their responses to interventions, more studies are needed that focus on - or include - these aspects.