Show simple item record

dc.contributor.advisorHood, Bryan
dc.contributor.authorBasso, Thor-Andreas
dc.date.accessioned2008-01-23T12:37:17Z
dc.date.available2008-01-23T12:37:17Z
dc.date.issued2007-11-16
dc.description.abstractForskningen på innlandsbosetting i Finnmark har fram til nå hatt et mindre fokus enn kystområdene. Man har undersøkt få boplasser, og disse har i tillegg vært behandlet i en mindre grad. I denne oppgaven har jeg valgt å rette søkelyset på innlandsboplasser fra perioden tidlig metalltid, og har valgt å ta utgangspunkt i boplassen Virdnejávri 112. I oppgaven gjennomførtes det en boplasstruktur analyse av Virdnejávri 112, med hensyn til hvordan boplassen ble dannet (dvs. formasjonsprosesser), der det ble tatt hensyn til tilstedeværelsen av anlegg/strukturer pluss spredningsmønstret av gjenstandsmaterialet. Boplasstruktur analysen for Virdnejávri 112 gjennomføres med k-means clusteranalyse og interpolering, som igjen ble satt opp mot en visuell vurdering av spredningsmønsteret for gjenstandsmaterialet. I tillegg diskuteres forskjellige boplasslokaliseringsfaktorer som har påvirket boplassens formasjonsprosesser. Virdnejávri 112 blir satt inn i en bredere kontekst ved å vurdere hvordan boplassen står i forhold til variasjon sammenlignet med andre tidlig metalltidsboplasser i Finnmark, og i forhold til noen utvalgte boplasser fra svensk og finsk Lappland. Dette for å se om det opptrer like type boplasser, eller om noen skiller seg ut med tanke på organisering og aktiviteter ved boplassene, og hvordan dette viser seg i distribusjonen av artefaktene i forhold til strukturer eller ikke. Analysene viser at boplassen Virdnejávri 112 skiller seg ut fra de andre boplassene i studiet, ved å framvise et vidt spekter av aktiviteter og mer intensivt bruk, noe som reflekteres i et langt mer variert og omfattende funnmateriale. Distribusjonen av gjenstandsmaterialet viste seg å gi svært interessante spredningsmønstre som kun var representert på denne boplassen. Det ser ut til å ha foregått langt mer dumping av sekundær avfall på Virdnejávri 112, noe som også må sees som et resultat av at boplassen har vært intensivt bruk, og/eller bruk over lengre tid. Lokaliseringsfaktorene ser ut til å ha vært tilgang på asbest for keramikk produksjon, men også jakt av rein, som også viser seg i en storstilt produksjon av flatehogde spisser med rett og konkav basis. Virdnejávri 112 må derfor sees som en svært spesiell boplass i lys av andre kjente tidlig metalltidsboplasser i Finnmark, men også fra finsk og svensk Lappland.en
dc.format.extent2070 bytes
dc.format.extent9576733 bytes
dc.format.mimetypetext/plain
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/1315
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_1107
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.subject.courseIDARK-3900nor
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Arkeologi: 090::Nordisk arkeologi: 091en
dc.titleInnlandsbosetting i tidlig metalltid : en analyse med utgangspunkt i Virdnejávri 112en
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record