Mellom entusiasme og anvendelse - Barnevernsarbeideres oppfatninger og erfaringer med familieråd

Abstract

Familieråd er en familiebasert beslutningsmodell som brukes i barnevernet. Familierådsmodellen sees i lys av fremveksten av demokratisering og myndiggjørende perspektiver i barnevernet med stadig nye og endrede arbeidsoppgaver og rutiner. Familieråd brukes relativt lite i barnevernsarbeid selv om både private og offentlige aktører jevnt over er begeistret. Hensikten med denne undersøkelsen er å utforske diskrepansen mellom entusiasme og faktisk bruk. Datagrunnlaget er intervjuer med 16 barnevernsarbeidere ett år etter gjennomført familieråd om erfaringer og refleksjoner rundt oppfølgingsarbeidet. Syv av informantene var nye saksbehandlere i saken. Studien viser at gode intensjoner om hjelp til barnet og familien i mange tilfeller blir tilsidesatt både av barnevernet og det private nettverket etter familierådet. Nye saksbehandlere ser ut til å føle mindre ansvar for å bidra i oppfølgingsarbeidet. Vi knytter entusiasmen for familieråd til relasjonelle og prosessuelle aspekter ved familieråd. Barnevernet organiserer og administrerer ofte sakene over en modell med et lineært saksforløp. Dette harmoniserer dårlig med familierådsmodellens demokratiske og relasjonelle prinsipper. Stadig skifte av saksbehandler, og dårlig oppfølgning av handlingsplanen, representerer dermed en utfordring ved bruk av familierådsmodellen som kan være noe av forklaringen på hvorfor familieråd brukes mindre enn entusiasmen skulle tilsi. Artikkelen peker mot endring i strukturelle rammebetingelser som sikrer videre samhandling og samarbeid etter familieråd som noe som kan gjøre at flere tar familierådsmodellen i bruk.

Family Group Conference (FGC) is a family-based decision-making model, part of a democratic movement in child welfare. Families and authorities meet FGC with enthusiasm, but caseworkers implement FGC to a relatively small degree. The aim in this study is to understand the gap between this enthusiasm and the actual implementation. The data are made up of interviews with 16 caseworkers one year after an FGC. The study reveals the challenges in the follow-up phase; they put aside good intentions and new caseworkers do not take responsibility. The child welfare authorities organize the casework as a linear process, which corresponds poorly with the democratic and relational principles in FGC. The article addresses the need for change in the structural framework in order to increase the usage of FGC in child welfare.