Infection, inflammation, and risk of venous thromboembolism
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/13406View/ Open
thesis introduction (PDF)
Grimnes, G., Horvei, L.D., Tichelaar, V., Brækkan, S.K. & Hansen, J.B. (2016). Neutrophil to lymphocyte ratio and future risk of venous thromboembolism and mortality: the Tromsø Study. Obtained from the Haematologica Journal website http://www.haematologica.org Haematologica, 101(10), e401-e404. (PDF)
Grimnes, G., Isaksen, T., Tichelaar, Y.I.G.V., Brækkan, S.K. & Hansen, J.B. (2017). Acute infection as a trigger for incident venous thromboembolism: Results from a population-based case-crossover study. Also available in Research and practice in thrombosis and haemostasis (2018), 2(1), 85-92. (PDF)
Grimnes, G., Isaksen, T., Tichelaar, Y.I.G.V., Brox, J., Brækkan, S.K. & Hansen, J.B. (2018). C-reactive protein and risk of venous thromboembolism: Results from a population-based case-crossover study. (Manuscript). Published version can be obtained from the Haematologica Journal website http://www.haematologica.org Haematologica, 103(7), 1245-1250. (PDF)
Date
2018-06-18Type
Doctoral thesisDoktorgradsavhandling
Author
Grimnes, GroAbstract
SUMMARY
Venous thromboembolism (VTE), including deep vein thrombosis and pulmonary embolism, is the third most common cardiovascular disease after myocardial infarction and stroke. The incidence of VTE is increasing and VTE contributes to a substantial burden of morbidity and mortality. To be able to prevent VTE in vulnerable subjects, there is a need for more knowledge about the pathophysiology and risk factors for VTE. Acute infection and several other inflammatory conditions have been associated with VTE risk in previous studies. The aim of the present thesis was to investigate the association between both short- and long-term inflammation and VTE risk. Further, the aim was to investigate the impact of acute infection on VTE risk in hospitalized patients, and, finally, whether gut microbiome composition was associated with systemic inflammation and coagulation.
In Paper I, we used data from the fourth survey of the Tromsø Study, conducted in 1994-95, with follow-up until the end of 2012. Incident and recurrent VTE events were registered and thoroughly validated. Cox proportional hazards regression models were used to calculate hazard ratios for VTE across quartiles of the inflammatory marker neutrophil to lymphocyte ratio (NLR). We found no association between NLR measured at baseline in Tromsø 4 and future risk of incident or recurrent VTE. However, when restricting the follow-up time to the first three years after baseline, those with NLR above the 95th percentile had a 2.4-fold increased risk of VTE.
In Papers II and III, we used a case-crossover designed study with the incident VTE cases from Tromsø 4 as the study population. We found that acute infection was a frequent and strong trigger for VTE in hospitalized patients, also after adjustment for potential confounders. Moreover, we found that concomitant infection and immobilization had a synergistic effect on VTE risk. Acute inflammation, assessed by C-reactive protein (CRP), was associated with VTE risk, regardless of the cause of inflammation. The association was slightly attenuated in analyses adjusted for infection and immobilization. In stratified analyses, acute inflammation was associated with VTE risk both in cases with and without infection.
In Paper IV, we conducted a randomized, controlled trial in healthy volunteers aged 18-40 years. The intervention group received oral Vancomycin, which induced a gram-negative shift in the gut microbiome composition. Compared to the untreated control group, this change in microbiome composition was accompanied by a significant increase in coagulation factor VIII:C and high sensitivity CRP from baseline to after intervention. SAMMENDRAG
Venøs tromboembolisme (VTE), som innbefatter dyp venetrombose og lungeemboli, er den tredje vanligste kardiovaskulære sykdommen etter hjerteinfarkt og slag. Forekomsten av VTE er økende, og sykdommen bidrar til en betydelig sykdomsbyrde og i noen tilfeller også død. Det trengs mer kunnskap om patofysiologi og risikofaktorer for VTE, for å kunne identifisere grupper med høy risiko som kan profitere på forebyggende behandling. Både akutte infeksjoner og andre tilstander preget av inflammasjon har i tidligere studier vært assosiert med økt risiko for VTE. Målet med denne avhandlingen var å undersøke sammenhengen mellom inflammasjon av både kort og lang varighet og risiko for VTE, samt å undersøke sammenhengen mellom akutt infeksjon under sykehusopphold og risiko for VTE. Videre var målet å undersøke om sammensetningen av tarmbakterier påvirker systemisk inflammasjon og koagulasjon.
I artikkel I brukte vi data fra den fjerde Tromsøundersøkelsen, som ble gjennomført i 1994-95, og deltakerne ble fulgt med registrering av validerte VTE-tilfeller til utgangen av 2012. Vi brukte overlevelsesanalyse (Cox regresjonsmodeller) for å undersøke sammenhengen mellom nøytrofil-lymfocytt ratio (NLR), som er en inflammasjonsmarkør, og risiko for VTE. Det var ingen sammenheng mellom NLR, inndelt i kvartiler, og risiko for hverken førstegangs eller gjentakende VTE. Når oppfølgingstiden ble satt til de tre første årene etter inklusjon i Tromsø 4, hadde imidlertid de med NLR over 95-percentilen 2.4 ganger økt VTE-risiko.
Ved bruk av case-crossover design med VTE-tilfellene fra Tromsø 4 som studiepopulasjon, undersøkte vi sammenhengen mellom akutt infeksjon (artikkel II) og inflammasjon (artikkel III) og risiko for VTE. Akutt infeksjon under sykehusopphold var hyppig forekommende og sterkt assosiert med VTE-risiko, også etter justering for mulige konfunderende faktorer. Samtidig infeksjon og immobilisering hadde synergistisk effekt på VTE-risiko. Akutt inflammasjon under sykehusopphold, målt ved C-reaktivt protein (CRP), var assosiert med VTE-risiko uavhengig av inflammasjonsreaksjonens årsak, og sammenhengen besto etter justering for infeksjon og immobilisering.
Artikkel IV beskriver en randomisert, kontrollert studie hvor friske frivillige i alderen 18-40 år ble invitert til å delta. Intervensjonsgruppen fikk Vancomycin kapsler, som førte til en endring i tarmfloraen til økt andel gram-negative bakterier. Sammenlignet med en ubehandlet kontrollgruppe fant vi at intervensjon med Vancomycin førte til en signifikant økning i koagulasjonsfaktor VIII:C og CRP.
Description
Paper IV is not available in Munin.
Paper IV: Grimnes, G., Hindberg, K., Davids, M., Nieuwdorp, M., Mollnes, T.E., Brækkan. S.K., … Tichelaar, Y.I.G.V. A Vancomycin-induced shift of the gut microbiome in gram-negative direction increases plasma factor VIII:C levels: Results from a randomized, controlled trial. (Manuscript).
Publisher
UiT The Arctic University of NorwayUiT Norges arktiske universitet
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2018 The Author(s)
The following license file are associated with this item: