Oppreisningserstatning ved krenkelse av EMK artikkel 3, for barn i barnevernsinstitusjon.

Abstract

Oppgavens tema er oppreisningserstatning ved krenkelse av EMK artikkel 3, for barn i barnevernsinstitusjon. Spørsmålet er om barn og ungdom som utsettes for krenkelse av forbudet i EMK artikkel 3, mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling, har krav på oppreisningserstatning. Menneskerettighetene påberopes i stadig større grad for rettsinstansene og forvaltningen. EMK har raskt fått innflytelse på svært mange ulike rettsområder i intern norsk rett. Konvensjonen danner et minimumsnivå av beskyttelse av menneskerettighetene, som er felles for alle konvensjonsstatene og som ikke kan overskrides. Barn i barnevernsinstitusjoner kan utsettes for krenkelse av EMK artikkel 3. Ved krenkelse av slike grunnleggende bestemmelser vil en borger ha krav på oppreisningserstatning, jfr. EMK artikkel 13. Etter norsk rett er det en snever adgang til oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven §3-5. Som oftest er oppreisningserstatning forbeholdt tilfeller med kvalifisert skyld. Skadeserstatningsloven er relativt gammel, videre er det knapt med lovendringer og rettspraksis etter intern rett for oppreisningserstatning for barn i barnevernsinstitusjoner for menneskerettighetskrenkelser. Oppgaven undersøker, på bakgrunn av dette, hvilke muligheter for oppreisningserstatning som finnes.