Stråleindusert øsofagitt. En retrospektiv kvalitetssikringsanalyse med utgangspunkt i dosemetriske parametere og kliniske baselineparameter.
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/13501Date
2018-06-02Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Imingen, Kristian SteinsvikAbstract
Bakgrunn:
Stråleindusert øsofagitt er en vanlig form for toksisitet blant pasienter med ikke-småcellet og småcellet lungekarsinom som mottar strålebehandling. Det har ved flere studier blitt forsøkt å identifisere hva som predikerer for stråleindusert øsofagitt, til tross for dette foreligger det diskrepans i litteraturen hva gjelder de viktigste risikofaktorene og anbefalinger for å unngå bivirkningen.
Formål:
Formålet er å undersøke pasient, tumor og behandlingsrelaterte variabler som er assosiert med utviklingen av stråleindusert øsofagitt blant pasienter som mottar palliativ strålebehandling for lungekreft med hovedvekt på dosemetriske parametere og kliniske baselineparameter.
Material og Metode:
Gjennomgang av 106 utvalgte journaler fra 2009 til og med 2017, av pasienter med NSCLC eller SCLC som er behandlet med palliativ stråleterapi med minimum 30 Gy, maksimum 55 Gy, med/uten cellegift, 2,5-4 Gy per fraksjon, øsofagus dose på minimum 1 Gy, og pasienten må ha fått behandlingen i form av 2D eller 3D-CRT. Dataene er hentet ut fra journalsystemet DIPS og stråledatabasen ARIA. Statistiske analyser som har blitt brukt er kji-kvadrat, binær logistisk regresjon, multinominal logistisk regresjon, og Kaplan-Meier analyse.
Resultater og diskusjon:
Av totalt 97 pasienter som ble inkludert i studien opplevde 30,9% symptomer på øsofagitt. Ved kji-kvadrat-analyse ble det identifisert fem signifikante variabler for endepunktet, konkomitant behandling var den mest signifikante variabelen (p < .001, OR = 5.99 KI (2.30, 15,5)). Binær logistisk regresjonsanalyse identifiserte syv signifikante dosemetriske variabler, Dmax (p=0.004), Dmean (p=0.002), V20-V35 (p=0.001), V40 (p=0.002) og 5cm³ (p=0.005). Høyest var odds ratioen for Dmax med 1.13, etterfulgt av Dmean 1.10. Signifikante variabler fra kji-kvadratanalysen og logistisk regresjons analyse ble inkludert i en multivariabelanalyse for endepunktet øsofagitt. Mest signifikant var konkomitant behandling (p=0.013, OR=6.6 KI (1.4, 29.4)), etterfulgt av steroider (p = 0.035, OR = 5.2 KI (1.1, 24.6)). Overlevelsen var signifikant bedre for gruppen som mottok konkomitant behandling sammenlignet med de som ikke fikk det. Det samme gjaldt for gruppen som fikk en høy stråledose mot øsofagus vs de som hadde en moderat eller lav dose.
Konklusjon:
Konkomitant behandling er sannsynligvis den viktigste faktoren for å utvikle stråleindusert øsofagitt blant pasienter som mottar palliativ strålebehandling for sin lungekreft. Steroider kan være en beskyttende faktor for utviklingen av lavgradig øsofagitt. Det trengs flere høy-kvalitetsstudier for å bedre predikere hvilke pasienter som får øsofagitt i både kurativ og palliative populasjoner.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2018 The Author(s)
The following license file are associated with this item: