dc.contributor.advisor | Køller, Hans-Georg | |
dc.contributor.author | Hansen, Elisabeth Knedahl | |
dc.date.accessioned | 2018-08-22T10:40:16Z | |
dc.date.available | 2018-08-22T10:40:16Z | |
dc.date.issued | 2018-06-01 | |
dc.description.abstract | I denne masteroppgaven var det hovedsakelig ønskelig å undersøke elevenes digitale kompetanse, når et samfunnsrelatert tema som inkluderer naturfag gjennomgås. Datainnsamlingen foregikk i tre ulike naturfagsklasser på videregående opplæring studieforberedende. Det ble gjennomført undervisningsopplegg for å undersøke hvordan elevene gikk frem for å finne informasjon i naturfagsundervisningen, og hvilke kriterier de benyttet for å avgjøre om kildene var troverdige. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse for å undersøke hva elevene mente om egne digitale ferdigheter og opplæringen om bruk av kilder i skolen. For å styrke de andre metodene ble intervju også benyttet som metode.
Studien ICILS (International Computer and Information Literacy Study) viser at det er lite bruk av IKT i klasserommet, og spesielt i naturfagsundervisningen. Digitale ferdigheter legges frem som en av flere viktige kompetanser i fremtidens skole av Ludvigsen-utvalget. Målet med opplæringen i skolen er ifølge den generelle delen av læreplanen å forberede elevene til å klare oppgaver og utfordringer livet bringer, både i hverdagen og i arbeidslivet. Noe som også gjør scientific literacy til et viktig begrep i naturfagsundervisningen. Ifølge tidligere forskning er det mange elever som ikke har tilstrekkelige kunnskaper når det kommer til kildekritikk.
Resultatet i denne studien viste at flere elever ikke hadde tilstrekkelig evne til kildekritikk. Det var noen elever som viste god evne til kildekritikk og kunne gi en god begrunnelse for kildenes troverdighet. Resultatet viste også at jentene var noe bedre enn guttene til å vurdere kvaliteten på kildene. Det ble ikke funnet en signifikant forskjell mellom kjønnene. Ifølge elevene var opplæringen i digital kompetanse og bruk av kilder i skolen middels god. Elevene mente dette kunne bli bedre, spesielt i naturfag. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/13534 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2018 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | BIO-3907 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283 | en_US |
dc.title | Kildekritikk i naturfagsundervisningen. En studie av elevers digitale kompetanse når et samfunnsrelatert tema i naturfag gjennomgås | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |