Språkvansker i barnehagen. Hvordan barnehagelærere avdekker tegn til språkvansker

Abstract

Denne studien handler om språkvansker, og tar for seg barnehagelæreres praksis rundt å avdekke tegn til språkvansker hos barn i barnehagen. Studien tar sikte på å belyse noen barnehagelæreres tanker og erfaringer rundt dette temaet. I oppgavens teorigrunnlag presenteres aktuell teori og forskning om språkutvikling og språkvansker hos barn, blant annet kjennetegn for språklig utviklingsforstyrrelse (spesifikke språkvansker) og dysleksi. Videre trekkes barnehagens arbeid med språk og identifisering av språkvansker inn, og debatt rundt kartlegging blir også omtalt. I denne studien er det benyttet kvalitativ forskningsmetode. Utvalget består av fem pedagoger som alle har barnehagelærerutdannelse, og arbeider i ulike barnehager. For innhenting av data er det benyttet semistrukturert intervju. Her ble pedagogene blant annet spurt om hvordan de arbeider med språk og hva de gjør ved mistanke om språkvansker hos barn, samt spørsmål knyttet til kompetanse om språkvansker. Det kommer frem i funnene at informantene i stor grad benytter seg av kunnskap basert på erfaring fra arbeid med mange barn i barnehagealder, samt teoretisk kunnskap, når det gjelder å avdekke tegn til språkvansker hos barn. Informantene forteller om et fokus på språk som står sentral gjennom hele barnehagedagen. Betydningen av et godt foreldresamarbeid trekkes frem som avgjørende, særlig i tilfeller hvor barnet har behov for ekstra oppfølging og støtte. Informantene ga også flere beskrivelser av deres forståelse av begrepet språkvansker som samsvarer med det teoretiske grunnlaget. Samtidig var det betydningsfulle momenter knyttet til språkvansker som ikke ble omtalt i like stor grad. Det var enighet blant samtlige informanter om at det er behov for økt kompetanse i barnehagen om temaet språkvansker.