Kvalitet i praksis ved barnehagelærerutdanningen? En kvantitativ studie av studenters opplevelser av relasjon til praksisveileder

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker barnehagelærerstudenters opplevelser av praksisveileder ved en kvantitativ tilnærming. Formålet med oppgaven var å undersøke barnehagelærerstudenters opplevelser av relasjon til praksisveileder, og hvilken sammenheng relasjonens betydning har til deres læringsutbytter. Utvalget består av et tredjeklassekull med barnehagelærere som kan betegnes representativ for barnehagelærerstudenter i Tromsø. Spørreundersøkelsen tar utgangspunkt i eksisterende forskning fra praksisveiledningsfeltet og veiledningslitteratur. Resultatene diskuteres i et helhetlig læringsperspektiv og i lys av praksisen rammebetingelser. Funn fra undersøkelsen viser for det første signifikante forskjeller mellom de to studieoppleggene, stasjonær og samlingsbasert. For det andre er det signifikante forskjeller i studentenes opplevelser av praksisveiledere som er nyutdannet og praksisveiledere som er meget erfarne. For det tredje framstår relasjonens betydning som mer avgjørende for læringsutbyttet til de yngste studentene i forhold til de eldste studentene. Tilsynelatende er det et stort behov for å mer forskning rundt studentenes opplevelser for å bedre kvaliteten i praksisveiledningen.