Barnehagebarns uttaleferdigheter. Uttalemestring til barnehagebarn i Stavanger, observert ved hjelp av TRAS, ved 2 år 9 måneder og 4 år 9 måneder

Abstract

Målet med denne studien var å se på barnehagebarn sine uttaleferdigheter ved 2 år 9 måneder (2,9 år) og 4 år 9 måneder (4,9 år). Studier på norske barns uttaleferdigheter er i hovedsak fra 80- og 90 tallet, og normer som blir benyttet for å vurdere om utviklingen er forsinket, er ofte hentet fra utenlandske studier. Et av målene var derfor å se om norske barnehagebarns uttalemestring samsvarer med disse normene. Forskningsspørsmålene som stilles er : Hva er barnehagebarns mestring av uttale når de er 2 år 9 måneder og 4 år 9 måneder, og er det noe forskjell på gutter og jenter ? og hvordan er uttalemestringen til de svakeste barna, både de som er stabilt svake ved begge tidspunkt og de som er svake kun ved et av tidspunktene, og hva er forskjellen mellom disse gruppene.

Data som er brukt i oppgaven er hentet fra en longitudinell undersøkelse kalt Stavangerprosjektet, det lærende barnet, som har fulgt over 1000 barn fra de er 2 ½ år -10 år. Utvalget på 582 barnehagebarn, ble observert ved hjelp av observasjonsverktøyet TRAS, som tar for seg språkutvikling innen 8 ulike språkområder, der data fra området Uttale er benyttet i denne studien. Ved hjelp av TRAS ble barna observert i forhold til 9 ferdigheter knyttet til forventet uttalemestring for alderstrinnene 2-3 år, 3-4 år og 4-5 år. Innsamlingen av data er gjort av personalet i barnehagen, etter kursing av Stavangerprosjektet, det lærende barnet, på to tidspunkt, når barna er 2,9 år og 4,9 år. Registreringene er gjort om til tallkoder og analysert via SPSS. Det er benyttet deskriptive analyser for å se på prosentvis fordeling mellom mestring, delvis mestring og ingen mestring for hver av variablene både ved 2,9 år og 4,9 år for hele utvalget. I tillegg ble gruppen av gutter og jenter sammenliknet, for å se om det var noen forskjell i uttalemestring. Gruppen av barna med svakest mestring (20% svakeste) både ved 2,9 år og 4,9 år ble trukket ut og igjen inndelt i 3 grupper. Barna med svak uttalemestring bare ved 2,9 år (gruppe 1), barna med stabil svak mestring både ved 2,9 år og 4,9 år (gruppe 2), og barna med svak uttalemestring bare ved 4,9 år (gruppe 3).

Resultatet i dette studiet kan bekrefte tidligere antatte normer for uttaleutviklingen i en vestnorsk befolkning. 90 % av barna har etablert en forståelig uttale og mestrer språklydene /m/,/n/,/b/,/p/,/t/,/d ved 2,9 år. Uttalen av språklydene /k/,/g/ og /s/,/f/,/v/ i begynnelsen av ord etableres over et lengre tidsrom, halvparten før 2,9 år, men over 90 % har full mestring ved 4,9 år. Det samme gjelder for uttale av alle stavelser i ord. Konsonantsammensetninger, /r/-lyd og /s/-lyd er på plass for 90 % innen 4,9 år, men etableres senere enn de andre språklydene. /r/-lyden er den enkeltlyden som flest barn enda ikke har etablert ved 4,9 år. Studiet fant en kjønnsforskjell ved 2,9 år der jentene hadde en høyere grad av mestring enn guttene i forhold til å ha en forståelig og tydelig uttale, benytte språklydene /m/,/n/,/p/,/b/,/t/,/d/, samt uttale av /s/,/f/,/v/ i begynnelsen av ord. Ved 4,9 år var forskjellen mellom kjønnene noe mindre, men jentene hadde fremdeles en signifikant høyere mestring i forhold til å ha en forståelig uttale og uttale av /s/,/f/,/v/ i begynnelsen av ord.