Evaluering av forskjellige metoder for regional funksjonsanalyse hos koronarsyke pasienter før CABG-operasjon

Abstract

Innledning: Regionale ekkokardiografiske funksjonsanalyser med fremstilling av strain og strain rate (SR) utgjør et potensiale i utredningen av koronarsykdom, dette via Tissue-Doppler-imaging og (2D) Speckle Trackig-imaging. I denne studien ønsket vi å undersøke om strain kan vise forskjeller mellom pasienter med stabil angina pectoris og en normalpopulasjon, samt om metodene for fremstilling av strain er like sensitive vedrørende å fange opp disse forskjellene.

Metode: I en retrospektiv analyse av en tidligere gjennomført kohortstudie, har vi anvendt data fra 61 pasienter med stabil angina pectoris henvist for CABG-operasjon. For pasientgruppen og 15 friske frivillige ble strain-verdier fremstilt via TDI- og 2D-undersøkelse. Via ROC-kurveanalyser etter deteksjon av antall hypokinetiske segmenter ved ulike grenseverdier for strain, har vi vurdert testenes evne til å skille koronarsyke fra en normalpopulasjon, samt sammenlignet dem mot hverandre.

Resultater: Ved hypokinesi definert ved strain-verdier > -8 % var AUC 99 % (CI 97 – 100 %) for TDI-strain og 82 % (CI 72 – 93 %) for 2D-strain. Ved samme grenseverdi ser vi at TDI-strain med deteksjon av minst 1 hypokinetisk segment av totalt 16 identifiserer koronarsykdom med en sensitivitet på 98 % og spesifisitet på 100 %, samt at 2D-strain med deteksjon av minst 2 hypokinetiske segmenter identifiserer koronarsykdom med en sensitivitet på 75 % og spesifisitet på 73 %. 30,5 % av pasientene hadde gjennomgått hjerteinfarkt før inklusjon i studien, alle > 3 måneder før deltakelse.

Konklusjon: I vår studiepopulasjon kunne strain-målinger vise forskjeller mellom pasienter med stabil koronarsykdom og en normalpopulasjon. Samtidig fant vi at TDI-strain synes å være mer sensitiv enn 2D-strain. Resultatene må bekreftes i andre større studier.