dc.description.abstract | I norsk videregående skole, allmennfaglig studieretning for voksne deltakere med voksenrett, har det vært tradisjon å fokusere på den kognitive siden ved læring. Dette fordi kurset er formell læring, det er forholdsvis få undervisningstimer, men stort pensum, særlig i matematikk og norsk. Derfor har man vært nødt til å gå ganske fort fram ettersom deltakerne skal ha studiekompetanse ved skoleårets slutt, evaluert med standpunkt- og eksamenskarakterer. Resultatet har ofte blitt at mange voksendeltakere med sosio/emosjonelle vansker ikke har blitt godt nok ivaretatt.<br><br>
Formålet med denne oppgaven har vært å sette fokus på det affektive og sosiale aspektet ved læring gjennom en kvalitativ studie av to voksne rusmisbrukere. Den viser læringens paradoks i den forstand at vi lærer individuelt, men at dette samtidig skjer i et dialektisk forhold til samfunnet vi vokser opp i. Det gjelder både på mikro- og makronivå, ved institusjonell så vel som ved hverdagslæring.<br><br>
Oppgaven viser videre til nyere hjerneforskning som bekrefter tidligere antakelser om at også erfaringer i følelseshjernen (det limbiske system) setter kroppslige spor. Vi har sett at disse body brain maps (emosjonelle schemata) har stor innvirkning på en persons selvoppfatning og selvtillit, noe som er av avgjørende betydning for læring. Det affektive aspektet er særdeles viktig i møte med for eksempel rusmisbrukere på attføring i en teoretisk utdanningssituasjon. Disse deltakere har ofte en traumatisk oppvekst som har satt sine spor, de er også svært sårbare, og ensidig fokusering på det kognitive er følgelig lite hensiktsmessig og i verste fall et ”overgrep” mot denne kategorien deltakere. | en |