Olav Tryggvason. Konstruksjonen av en heltekonge

Abstract

Av den store mengden islandsk sagalitteraturs mange helter er det særlig to norske konger som stikker seg ut. Navnebrødrene Olav Tryggvason og Olav «den hellige» Haraldsson har begge blitt viet utallige kalveskinn til nedskrivingen av deres historier, og fortellingene om disse to dominerte sagaskrivingen på slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet. Ikke bare regjerte Olav «den hellige» nesten tre ganger så lenge som Olav Tryggvason, men det ble også diktet langt flere skaldekvad om ham, enn om hans forgjenger. 1100- og 1200-tallets sagaskrivere hadde slik rikelig med stoff å bruke når de skulle sammenfatte sine sagafortellinger om helgenkongen. Men hva med Olav Tryggvason? Hvor hentet sagaskriverne sin informasjon til de mange detaljrike historiene som ble komponert flere hundre år etter kongens død? Målet med denne avhandlingen er å se på hvordan, og hvorfor, kildene har gått fra spinkel, vag og motstridende informasjon om den norske vikingkongen, til å bli et flertall av detaljerte, utførlige beskrivelser av hele Olav Tryggvasons liv og virke.