Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEdvardsen, Edmund
dc.contributor.authorKristiansen, Andrew
dc.date.accessioned2008-04-15T12:54:49Z
dc.date.available2008-04-15T12:54:49Z
dc.date.issued2007-08
dc.description.abstractTemaet for avhandlingen er den sosiale reproduksjon som skjer gjennom det norske utdanningssystemet, til tross for at sentrale myndigheter i ti-år etter ti-år har hatt som uttrykt målsetting at et av utdanningssystemets sentrale mål skal være nettopp å utjevne sosial forskjeller. Avhandlingens hovedproblemstilling er: Hvordan kan ulike tilnærminger til et prinsipp om tilpasset opplæring for alle i betydningen alle, påvirke seleksjonen og den sosiale reproduksjon i skolen? Undersøkelsen har karakter av å være en begrepsavklarende utforskning av en profesjonell terminologi i tilknytning til tilpasset opplæring og seleksjon, forstått i lys av dens kontekstuelle binding til lærerutdanning og lærerpraksis. En undersøkelse av prinsippet om tilpasset opplæring og dets operasjonalisering vil inkludere følgende delproblemstillinger: 1. Hvilke sentrale politiske og vitenskapelige posisjoner i forhold til tilpasset opplæring for alle har man? 2. Hvilken betydning tillegges elevens sosiale bakgrunn m.h.t. tilpasset opplæring? 3. Hvilke normative vilkår bør tenkning knyttet til tilpasset opplæring for alle elever, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, inkludere? 4. Hvilke didaktiske føringer følger av en tilpasset opplæring for alle elever, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn? Avhandlingen argumenterer for behovet for å utvikle profesjonskunnskap som kan gjøre lærer i stand til kritisk å reflektere over hvordan deres strategiske valg kan fremme eller hemme opplæringen. Tilpasset opplæring må problematiseres i forhold til skolens praksis og det rom av muligheter og begrensninger som gies. Avhandlingen belyser og problematiserer den grunnleggende ideen om alles rett til kunnskap og dannelse ut fra den enkeltes evner og forutsetninger. Spørsmålet som stilles er hvordan denne idé skal kunne realiseres uavhengig av elevens sosiale og kulturelle bakgrunn. I analysen anvendes teori av Basil Bernstein, Axel Honneth og Antonio Gramsci. Avhandlingens analysestrategi går ut på å stille ulike teoretiske perspektiver opp mot hverandre, og knytte sammen statistikk, case-studier, beskrivelser og andre relevante forskningsresultater ved hjelp av analysen. I avhandlingen behandles en rekke pedagogiske paradokser som for eksempel elevens rett til beskyttelse versus retten til selvbestemmelse og retten til like muligheter versus retten til å være ulik og autonom.en
dc.format.extent1184191 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.isbn978-82-91636-67-2
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10037/1400
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_1178
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en
dc.subjecttilpasset opplæringen
dc.subjectseleksjonen
dc.subjectutdanningen
dc.subjectlikheten
dc.subjectsjanselikheten
dc.subjectressurslikheten
dc.subjectresultatlikheten
dc.subjectrettferdigheten
dc.subjectselvbestemmelseen
dc.subjectdirskursanalyseen
dc.subjectutdanningsreformeren
dc.subjectkunnskapen
dc.subjectelitismeen
dc.subjectprofesjonskunnskapen
dc.subjectlærerutdannngen
dc.subjectdidaktikken
dc.subjectBasil Bernsteinen
dc.subjectAxel Honnethen
dc.subjectAntonio Gramschien
dc.subjectJohn Rawlsen
dc.titleLik rett til kunnskap : en epistemologisk studie av tilpasset opplæring og sosial seleksjon i utdanningen
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typeDoktorgradsavhandlingen


Tilhørende fil(er)

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel