En gåte pakket inn i et mysterium inni en hemmelighet. En lesning av Jan Kjærstads Rand.

Abstract

I denne avhandlingen ligger hovedfokuset på å forstå Rand av Jan Kjærstad. Men det er en intrikat roman. Det er en roman med et meningsinnhold som for leseren kan være umulig å forstå. Vi følger Rand-personen som hjelper politiet med å løse drapene han selv har begått. Han formulerer seg på en måte som tilser at han er fullstendig klar over at han har myrdet. Samtidig som han tilsynelatende er klar over dette, jobber han overtid hos politiet for å finne morderen (eller morderne). Fokuset i romanen dreier seg bort fra å finne morderen, til å stille spørsmål om hva et menneske er i stand til, hvordan vi handler, og hvordan vi tenker.

Samtalene som Rand-personen fører med ofrene, har en så tilfeldig karakter at det virker svært sansepirrende på han. Plutselig gløtter han noe oversanselig, noe transcenderende, som han ikke kan beskrive med egne ord. Han får det ikke ned på papiret. I disse «gløttene» føler han at han utvider ser, vokser, som han selv sier. Han blir interessert i ofrenes livsverden, det beriker han. Når han arbeider med politiets database, oppdager han at den har en «random-funksjon». Denne funksjonen tillater systemet å velge ut fakta om ofrene, for så å krysskoble disse. Relasjonen mellom disse faktaopplysningene, resulterer i at han kommer så nært løsningen som han noen gang har vært.