C-reactive protein and other circulating biomarkers in carotid atherosclerosis and cardiovascular disease. The Tromsø Study 1994-2013

Abstract

Hjerte- og karsykdom er ledende årsak til død og sykelighet på verdensbasis. I Norge er det årlig ca. 13 000 hjerteinfarkt og 12 000 hjerneslag. Til tross for at den forebyggende og akuttmedisinske behandlingen er betydelig forbedret i løpet av de siste 30 år, forventes en fortsatt økning i hjerte- og karsykdommer på verdensbasis. De tradisjonelle risikofaktorene (alder, kjønn, blodtrykk, kolesterol, diabetes og røyking) har begrenset evne til å forutsi hvilke individer som har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det er derfor viktig å identifisere nye markører som er assosiert med økt risiko for sykdom for å kunne tilby personer med økt risiko en bedre tilpasset forebyggende behandling. Aterosklerose er bakenforliggende årsak til de fleste kliniske hendelser og er en sykdomsprosess som fører til avleiring (plakk) av fett, kalk og betennelsesceller i arterier. Aterosklerotiske plakk som sprekker kan føre til at det dannes blodpropper som tetter til pulsårer og hemmer blodtilførselen til viktige organer som hjerte og hjerne. Grad av aterosklerose kan måles med ultralyd av halskar. Mye tyder på at plakk som øker i størrelse utgjør en høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn aterosklerose som forblir stabil over tid. Målet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom betennelsesmarkøren C-reaktivt protein (CRP) og andre markører i blod med utvikling av aterosklerose, samt kliniske hendelser som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Tromsøundersøkelsen er en pågående helseundersøkelse av befolkningen i Tromsø hvor deltakerne har blitt invitert til gjentatte undersøkelser. Denne avhandlingen bygger på repeterte målinger av tradisjonelle risikofaktorer, blodprøver samt ultralyd av halskar hos deltakerne i perioden 1994-2008. I tillegg er det registrert kliniske hendelser som hjerteinfarkt og hjerneslag til og med 2013. Dette har gitt oss en unik mulighet til å undersøke sammenhengen mellom markører i blodet og utviklingen av aterosklerose i halskar, samt kliniske hendelser.

Vi fant at nivå av CRP i blodet var assosiert med tilstedeværelse av plakk i halskar og totalt plakkareal i tverrsnittsundersøkelse. Sammenhengen var sterkest hos menn. CRP kunne ikke forutsi fremtidig utvikling av plakk eller økning av plakkstørrelse i analyser justert for tradisjonelle risikofaktorer. Både CRP i blod og plakkstørrelse i halskar var assosiert med høyere risiko for fremtidig hjerteinfarkt og hjerneslag. De som hadde både forhøyet CRP og store plakk hadde den høyeste risiko for hjerteinfarkt og hjerneinfarkt. Ultralydundersøkelse av halskar og nivå av CRP i blodet ga tilleggseffekt utover tradisjonelle risikofaktorer når det gjaldt å identifisere individer med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Nivå av betennelsesmarkøren interleukin-6 var forbundet med plakkvekst seks år senere. Dette tyder på at interleukin-6 kan være en nyttig markør for å identifisere pasienter med ustabile plakk.