Effekt av diett med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyrer på tarmhelse hos atlantisk laks (Salmo salar L.) i ferskvann

Abstract

Marine oljer og fettsyrer har blitt en begrenset ressurs, og blir dermed erstattet av plantebaserte fettsyrer i form av rapsolje i fôr til atlantisk laks (Salmo salar L.). I dette arbeidet har vi studert den biologiske effekten av fire forskjellige dietter på tarmhelse hos laks i ferskvannsfase. Diettene bestod av enten ren rapsolje (RO), ren fiskeolje fra ansjos (AO), en blanding av rapsolje og ansjosolje (RO/AO), eller et konsentrat av EPA/DHA (EPA/DHA) som fettsyrekilde. I dette forsøket ble 160 laks fordelt på fire kar, et for hver diettgruppe. Det ble registrert kroppsvekt og kroppslengde av hver fisk ved prøveuttak. 10 fisk ble tatt ut på dag 0 som kontroll. De resterende uttakene (10 fisk per diettgruppe) ble tatt ut ved dag: 21, 42, 63 og 84. Ved avslutning av forsøket var det ingen statistisk signifikant forskjell i vekt og lengde mellom diettgruppene. Det ble utført makroskopisk undersøkelse av baktarm fra diettgruppene, samt tatt vevsprøver fra tarm til histologiske undersøkelser. Ved første prøveuttak på dag 21, ble det observert morfologisk avvik i baktarm fra en fisk. Flere unormale tarmer ble observert ved senere prøveuttak, og ved forsøkets slutt på dag 84 var det flere unormale enn normale tarmer i alle diettgruppene. Det ble videre gjort en sammenligning av tilvekst (vekt/lengde) på individ med morfologisk normale og unormale tarmer, og ut ifra disse resultatene framsto individer med avvikende makroskopisk tarmmorfologi, å ha mindre tilvekst. På grunn av et lavt antall prøver i enkelte diettgrupper, ble det ikke beregnet statistikk på dette datamaterialet. Histopatologiske undersøkelser av tarmsnitt ble utført ved hjelp av lysmikroskopi, hvor det ble benyttet et modifisert semikvantitativt graderingssystem for bedømming av inflammasjon, vakuolisering og morfologi. Resultatene viste ingen statistiske signifikante forskjeller for inflammasjon mellom diettgrupper eller uttakstidspunkter. For vakuolisering og morfologiske forandringer var det signifikante forskjeller mellom det første og det siste prøveuttaket. For morfologiske forandringer var det også signifikant forskjell mellom diettgruppe RO og AO ved avslutning av forsøket på dag 84. Ved hjelp av flere spesialfarginger av histologiske snitt, ble det vist rekruttering av immunceller til tarmvevet og tilstedeværelse av både gram-positive og gram-negative bakteriekolonier. Det ble utført immunhistokjemiske undersøkelser for å undersøke tilstedeværelse av inflammasjon i histologiske tarmsnitt. Antistoffene α-IgM og α-PCNA ble testet i alle diettgrupper ved siste prøveuttak på dag 84. IgM ble påvist under basalmembranen, i mukus rundt tarmtottene, og både i og rundt bakteriekolonier. PCNA ble påvist i epitelceller og i områder hvor det var observert inflammasjon i histologiske undersøkelser. Resultatene viste positiv binding i alle diettgrupper for begge antistoffene.