Show simple item record

dc.contributor.advisorPederesen, Sven Arne R.
dc.contributor.authorMüller, Evin Patrik
dc.contributor.authorFrisak, Magnus Bøhn
dc.date.accessioned2018-12-10T13:18:03Z
dc.date.available2018-12-10T13:18:03Z
dc.date.issued2017-12-01
dc.description.abstractVi har i denne studien sammenlignet to ulike grupper offiserer som har fullført utdanningen på Krigsskolen (KS). Det ene gruppen har gjennomført utdanningsløpet hvor de har ledererfaring fra avdeling før skolestart, mens den andre ikke har det. I oppgaven kalles disse vanlig KS og KS Gjennomgående. Vi ønsket å se hvilken gruppe offiserer som scoret best på prestasjoner de gjorde før, underveis og etter endt utdanning på KS, og således hvilken gruppe som totalt fremsto best. Utvalget vårt besto av fire kull med kadetter (N=219) som har gått de to utdanningsløpene parallelt i perioden 2009-2015. I undersøkelsen benytter vi oss av tjenesteuttalelse og skolekarakterer som uavhengige variabler. Tjenesteuttalelsene hentes fra perioden før, under og etter KS, og varierer i form av hvor lang tjenestetid hun eller han har. Skolekarakterene er hentet fra vitnemålet ved endt utdanning på KS. Vi har brukt et ekstensivt undersøkelsesdesign og undersøkelsen er en kohortstudie da vi ser på et fenomen over tid. Vi la tre læringsteorier til grunn for undersøkelsen; erfaringsbasert læring, effekten av undervisning og sosiokulturell læring. Hovedfunnet går mot antakelsen vi hadde initialt om at de med ledererfaring skulle score best. Dette var basert på teori om erfaringsbasert læring og effekten av undervisning, det vil si å nytte tilegnet kunnskap, men også lære denne videre. Resultatene viser at de to gruppene med offiserer scorer relativt likt på begge variablene. Således finner vi få signifikante forskjeller mellom de to ulike typene offiserer. Hovedfunnet støttes imidlertid av teorien om sosiokulturell læringsteori, en læringsteori om erfaringsutveksling og deling av kunnskap som står sentralt i utdanningen på KS. KS’ undervisningsmetoder kan således være en årsaksforklaring på likheten mellom de to gruppene med offiserer. Det var imidlertid to avvik i hovedfunnet, der gruppen med erfaring fra før scoret best. Dette gjorde de innenfor fagene Fysisk fostring og selve Bacheloroppgaven. Dette kan forklares i tråd med erfaringsteorien, da fagene er i større grad individuelle. Når det gjelder før og etter KS er resultatene like som hovedfunnet indikerer.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/14308
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.subject.courseIDBED-3904
dc.subjectoffiseren_US
dc.subjecterfaringslæringen_US
dc.subjectKadetten_US
dc.subjectKrigsskolenen_US
dc.subjectlæringsteorieren_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US
dc.titleLedererfaring før lederutdanning - hva gir best resultat? En sammenligning av offiserer med og uten ledererfaring før utdanningen på Krigsskolenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record