Den nye gamle komedien : Aristofanes og South Park : en komparativ analyse av det obskøne, det satiriske og det fantastiske

Abstract

I overgangen mellom den gamle og den nye komedien i det antikke Hellas, forsvinner tre livlige virkemidler fra genren: Det obskøne, det satiriske og det fantastiske. Aristofanes’ komedier, som er de eneste bevarte verkene fra den gamle komedien, gjør utstrakt bruk av denne virkemiddeltrioen. Resultatet er en type komedie som preges av seksuelle og skatologiske ord og referanser, grov satirisering av offentlige personer, naturlover satt ut av spill og inversjon av samfunnsnormer og –regler. Den nye komedien velger andre virkemidler og Aristofanes’ potente komedieoppskrift pensjoneres. 2500 år etter den gamle komediens bortgang, kombineres de tre virkemidlene på nytt i et suksessrikt komisk konsept: Den animerte TV-serien South Park vekker oppmerksomhet og skaper kontrovers gjennom sin bruk av det obskøne, det satiriske og det fantastiske. Avstanden i tid mellom Aristofanes og South Park er formidabel, men likhetene er påfallende. Kan South Park være den nye gamle komedien? Med utgangspunkt i denne hypotesen tar masteroppgaven for seg de tre virkemidlene, for å finne ut hva som gjør dem egnet for komedie. Bruken av det obskøne, det satiriske og det fantastiske i Aristofanes’ komedier og South Park blir undersøkt og sammenlignet. I tillegg retter oppgaven oppmerksomheten mot komedieuttrykkenes kontekst, henholdsvis Dionysos-festivalen og TV-mediet, for å sammenligne rammebetingelsene for den typen komedie som skapes gjennom bruken av de tre virkemidlene. I prosessen med å avdekke virkningsstoffene i det obskøne, det satiriske og det fantastiske, henvender oppgaven seg til fagfelt som litteraturvitenskap, antropologi, filosofi, psykologi og historie. Utgangspunktet er i alle tilfeller den litterære teksten, definert gjennom et tekstbegrep tilpasset et postmoderne uttrykksmangfold. Denne oppgaven erklærer dermed både Aristofanes’ komedier og animasjonsserien South Park for litteratur.