dc.contributor.advisor | Andreassen, Bengt-Ove | |
dc.contributor.author | Sørensen, Yvonne | |
dc.date.accessioned | 2019-03-12T10:03:56Z | |
dc.date.available | 2019-03-12T10:03:56Z | |
dc.date.issued | 2019-04-15 | |
dc.description.abstract | I denne studien undersøkes praksisopplæringens betydning for lærerstudenters profesjonelle utvikling ved å innta studentperspektivet. Studien er en fenomenologisk studie. Formålet med studien er å utvikle forskningsbasert kunnskap som kan bidra til et mer helhetlig og nyansert perspektiv på lærerstudenters profesjonelle utvikling i praksisopplæringen. Profesjonell utvikling forstås i denne sammenhengen som en kontinuerlig og helhetlig prosess som både er kroppslig og personlig, samtidig som den er sosial og kontekstuell.
Studiens empiri består av ti livsverdensintervjuer som er analysert ved hjelp av analysemetoden IPA. Ved hjelp av et sammensatt teoretisk rammeverk (Maurice Merleau-Ponty, Zygmunt Bauman, og Talcott Parsons) studeres ti lærerstudenters refleksjoner rundt opplevelser og erfaringer fra praksis. Analysen viser at studentenes opplevelse av ulike forhold i praksis, som mottakelse og inkludering, relasjon til praksislærer, praksislærers kompetanse, veiledning, organisering av praksis, forholdet mellom praksis og teori, samt sentrale praksiserfaringer, fremstår som sentrale og har betydning for studentenes profesjonelle utvikling.
Funn tyder på at praksisopplæringen oppleves som meningsfull for studentenes profesjonelle utvikling når de opplever å ha en balanse mellom frihet og trygghet i praksis. Ulike maktforhold og hvorvidt disse oppleves som relativt symmetriske, synes også å spille inn. Studentene synes i tillegg å ha behov for å oppleve at det er en balanse mellom både erfaring og refleksjon og positive og konstruktive kritiske tilbakemeldinger i veiledningssammenheng. Studien indikerer videre at en opplevelse av varierte praksiserfaringer kan bidra positivt til studentenes profesjonelle utvikling. I tillegg synes studentene å ha behov for å oppleve en balansert kobling mellom praksis og teori og en balansert bruk av hverdagsspråket og fagspråket i praksis. En opplevd balanse i praksisopplæringen synes dermed sentralt dersom praksisopplæringen skal fremstå som meningsfull for den enkelte student, og samtidig ikke begrense studentens profesjonelle utvikling.
Den enkelte lærerstudent synes med andre ord å ha behov for å gripe og bli grepet – for å begripe! | en_US |
dc.description.doctoraltype | ph.d. | en_US |
dc.description.popularabstract | This study investigates the importance of students’ teaching practice for their professional development, by taking the students’ perspective. It is a investigation which sets out to generate research-based knowledge that may contribute to a more complete and nuanced view of student teachers’ professional development during their teaching practice. Professional development is in this context to be understood as a continuous and integrated process which is both physical and personal, and at the same time social and contextual.
The study investigates the reflections of student teachers on their experiences during their teaching practice. The data consist of ten interviews which are analysed.The analysis suggests that how the students experienced various aspects of their professional training has an impact on their professional development. Important factors here are how they were received and to what extent they were included at the practice school, their relationship with their practical training supervisor, the competence of their supervisor, the quality of the supervision, how the professional training was organized, the relationship between the professional training and theory, as well as specific experiences.
The students feel that for the teaching practice to contribute meaningfully to their professional development, there should be a balance between freedom and security, between practice and theory, and between the use of everyday language and academic language. Various power relations, and whether these are perceived as relatively symmetrical, may play a role as well, and students should also be exposed to a variety of situations. The students also feel that supervision sessions should offer a balance between experience and reflection and between positive and constructive critical feedback. Thus, the teaching practice must in general be perceived as balanced to be experienced as meaningful and in order for it to promote, rather than limit the students’ professional development. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/14947 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280 | en_US |
dc.subject | Lærerutdanning | en_US |
dc.subject | Praksisopplæring | en_US |
dc.subject | Lærerstudenter | en_US |
dc.subject | Profesjonell utvikling | en_US |
dc.subject | Postmoderne | en_US |
dc.subject | Kroppsfenomenologi | en_US |
dc.subject | Profesjon | en_US |
dc.subject | Profesjonsutdanning | en_US |
dc.subject | Talcott Parsons | en_US |
dc.subject | Maurice Merleau-Ponty | en_US |
dc.subject | Zygmunt Bauman | en_US |
dc.subject | Profesjonsutvikling | en_US |
dc.title | Å gripe og bli grepet – for å begripe.
Lærerstudenters opplevelse av praksisopplæringen og dens betydning for profesjonell utvikling | en_US |
dc.type | Doctoral thesis | en_US |
dc.type | Doktorgradsavhandling | en_US |