dc.contributor.author | Brandt, Kai Erik | |
dc.date.accessioned | 2019-03-21T09:35:08Z | |
dc.date.available | 2019-03-21T09:35:08Z | |
dc.date.issued | 2018-11-09 | |
dc.description.abstract | En hyppig brukt metode for å studere subliminale fenomener er det maskerte primings-paradigmet. Tidligere studier med dette paradigmet har vist at subliminal priming og betinging har en effekt, men det er likevel uklarheter knyttet til ulike modererende faktorer. Slike modererende faktorer kan for eksempel være forsøksdeltakeres holdninger mot en stimulus eller det kan også være av mer teknisk art slik som antall stimuli en forsøksdeltaker blir eksponert for pr sekund. Et fellestrekk for mange av de tidligere publiserte studier er at de tar i bruk svært få subliminale stimuli per supraliminale mål-ord i hver trial. Denne foreliggende studien skiller seg fra mange de foregående ved at vi tok i bruk en metode hvor det ble benyttet flere stimuli pr trial. Som stimuli-ord (primes) tok vi i bruk fornavn på norske kvinner og menn, og som stimuli-ord (targets) tok vi i bruk navn på sørnorske og nordnorske byer. Med utgangspunkt i disse stimuli-ordene prøvde vi å skape "kunstige" stereotyper hvor fornavn på menn ville gi seg utslag i subliminale assosiasjoner til nordnorske byer og fornavn på kvinner vil gi seg utslag i subliminale assosiasjoner til sørnorske byer eller omvendt.
Deltakerne ble gjennom eksperimentet presentert for 5 læringsblokker hvor hver blokk ble etterfulgt av en testblokk. Testblokkene bestod av tre ulike typer primes fordelt til de tre ulike kategoriene;” lært”,” ikke lært" og” repetert/baseline”. I tillegg ble det gjennom blokkene registrert latenstid-mål for de ulike primes som en indikasjon på både en eventuell læringseffekt og effektiviteten av priming. Som en kontrollbetingelse på om primeordene var synlig for deltakerne ble det i tillegg foretatt en "synlighetstest". Denne testen viste at primeordene ikke var helt usynlig for deltakerne. I denne studien viste resultatene at vi ikke var i stand til å oppnå læringseffekter eller primingseffekter.
Nøkkelord: subliminal, priming, betinging, latens-tid-mål, kunstige stereotyper | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/15040 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2018 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PSY-3900 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Sosial- og arbeidspsykologi: 263 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Psychology: 260::Social and occupational psychology: 263 | en_US |
dc.title | Subliminal priming og betinging av kunstige stereotyper | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |