Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJohansen, Åse Mette
dc.contributor.authorJorung, Sandra Skaflem
dc.date.accessioned2019-04-12T10:58:15Z
dc.date.available2019-04-12T10:58:15Z
dc.date.issued2018-11-15
dc.description.abstractDet å flytte utløser refleksjoner om språk, sted, identitet og tilhørighet, og denne masteroppgava retter søkelyset mot disse refleksjonene. Formålet med denne sosiokulturell-lingvistiske studien er nærmere bestemt å utforske hvordan en flytteprosess påvirker oppfatninger om språklig identitet og tilhørighet hos fire flyttere fra Oslo til Tromsø. Mens tidligere sosiolingvistiske studier har studert flyttere fra mindre steder/byer til større byer, hovedsakelig Oslo, representerer denne studien noe nytt ved at oppmerksomheta rettes mot flyttere fra hovedstaden til en mindre by i en annen region og et annet dialektområde. Denne studien har et etnografisk perspektiv, og bygger på metoder som etnografiske samtaler på vandring og deltakende observasjon. De metodiske valga representerer noe relativt nytt på forskningsfeltet, i alle fall i norsk sammenheng. Ut fra empirien er det særlig tre kategorier som har vist seg å være sentrale med tanke på problemstillinga, og disse gjenspeiles i oppgavas tredelte analyse. Den første delen omfatter flytternes refleksjoner om stedet de flytta fra og stedet de flytta til. Det ser ut til at stereotypier om «søringer» og «nordlendinger» står sentralt for selvoppfatninger, og forestilte forskjeller mellom disse stereotypiene kan bidra til en opplevd sosial avstand som også inkluderer språk. Den andre delen tar for seg hvordan autentisitetsbegrepet kan belyse oppfatninger om språklig identitet og egne og andres språkvalg. Forestillinga om språklig autentisitet baserer seg i stor grad på en oppfatta forbindelse mellom språk, sted og identitet, og en flytteprosess er med på å utfordre denne forbindelsen. Den siste analysedelen fokuserer på flytternes språklige strategier i lys av metaspråklige utsagn. Her ser jeg også nærmere på hvordan latter kan fungere som metaspråklig kommentar i de etnografiske samtalene på vandring. Det kan se ut til at det i eldre faglitteratur er en oppfatning om at tilflyttere i Tromsø fra Østlandet ikke endrer på dialekten sin. Det er nærliggende å knytte en slik oppfatning til at oslomålet på mange måter befinner seg øverst i det norske talemålshierarkiet, og det har høy status nasjonalt sett. Oppgava viser at det ikke er gitt hva som skjer når en osloenser tar med seg talemålet på flyttefot til et annet sted i landet. Eksempelvis er det en deltaker i studien som har bytta fra oslomål til nordnorsk dialekt. Studien viser også at de øvrige deltakerne er involvert i til dels komplekse identitetsforhandlinger knytta til språk, sted og tilhørighet i etterkant av flytteprosessen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15200
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDNOR-3920
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Nordic languages: 018en_US
dc.title"Søringer" på vandring i nord. En sosiokulturell-lingvistisk studie av språklig identitet og tilhørighet hos fire flyttere fra Oslo til Tromsøen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)