dc.description.abstract | En av valgforskningens sentrale oppgaver er å undersøke hvilke faktorer som er relevante for dannelsen av individuelle partipreferanser. I denne analysen rettes fokuset mot grønne verdier som forklaringsfaktor for partivalg. Bakgrunnen for dette er forventninger om at verdiorienteringer knyttet til nye stridsspørsmål, som natur- og miljøvern, har fått en mer sentral betydning for valg av parti. Den politiske utviklingen i de senere år er av Ronald Inglehart beskrevet som en overgang fra klassebasert til verdibasert politisk atferd. Ingleharts teori om "den stille revolusjon" er utgangspunktet for oppgaven.
Det overordnede spørsmålet som stilles, er hvilken betydning grønne verdier har for partivalg. Mer konkret ser jeg nærmere på hvilken effekt grønne verdier har på velgernes partivalg, i hvor stor grad velgere som vektlegger grønne verdier stemmer ved valg, og hvilke partier disse "grønne" velgerne er tilbøyelig til å stemme på. Hvem de "grønne" velgerne kan sies å være, blir også kartlagt. Samtidig undersøkes problemstillingen i lys av hvorvidt man kan snakke om endringer over tid fra 1990 til 2000, og hvilke variasjoner som finnes mellom land som har et relevant grønt parti og land som ikke har det. Problemstillingen forsøkes besvart gjennom en komparativ, kvantitativ analyse av seks vesteuropeiske land. Datamaterialet er hentet fra European Values Study 1990 og 1999/2000.
Resultatene viser for det første at grønne verdier har fått økt betydning for valg av parti i løpet av 1990-tallet i alle de seks undersøkelseslandene. I denne sammenheng ser det ikke ut til å være noen forskjeller mellom land med og uten et relevant grønt parti. Når det gjelder grønne verdiers betydning for deltakelse ved valg, finner jeg imidlertid at personer som vektlegger grønne verdier i større grad vil stemme ved valg i land som har et relevant grønt parti, enn i land uten et slikt parti. Videre viser resultatene at "grønne" velgere er tilbøyelig til å stemme på grønne og venstresosialistiske partier. Med tanke på hvem de "grønne" velgerne kan sies å være, finner jeg at yngre velgere med høyere utdanning og inntekt vektlegger grønne verdier i størst grad, mens kjønn ikke ser ut til å spille noen særlig rolle for prioriteringen av disse verdiene. | en |