Relasjonskompetanse i barnehagen og barns utvikling av selvregulering. En litteraturstudie

Abstract

Denne avhandlingen er skrevet som en del av masterprogrammet i spesialpedagogikk ved Universitet i Tromsø. Den omhandler barnehagens utøvelse av relasjonskompetanse og dens betydning for å fremme barnehagebarns evner til selvregulering. Avhandlingen er utformet som en litteraturstudie og tar i bruk avanserte søk i utvalgte databaser for å fremskaffe aktuell empiri. Søket resulterte i funn av to vitenskapelige artikler som er nøye gjennomgått for å besvare problemstillingen; hvilken betydning har relasjonskompetanse for å fremme barnehagebarns evner til selvregulering? For å besvare problemstillingen er det utformet tre forskningsspørsmål som omhandler 1) hva forskning sier om utvikling av selvreguleringsferdigheter hos barnehagebarn, 2) hva forskning viser om relasjonskompetansens betydning i møte med barnehagebarn og 3) hvilke krav stiller lovverk til relasjonskompetanse knyttet til pedagogisk arbeid i barnehagen? Funnene viser at utvikling av selvregulering bygger på et medfødt biologisk fundament, som står i interaksjon med sine omgivelser, og videre at relasjonskompetanse er svært viktig for barns utvikling av denne ferdigheten. Det kan særlig trekkes frem en sterk korrelasjon mellom barns evner til selvregulering og senere skolefaglige prestasjoner. Det fremkommer at barnehagen som pedagogisk arena har en betydningsfull posisjon gjennom å tilby kompetente relasjoner. Det gis videre grunnlag for å hevde at voksnes utøvelse av relasjonskompetanse i barnehagen er viktig for barns utvikling av selvregulering, og da i særlig grad for barn som strever med dette. En viktig betraktning er at Barnehageloven og Rammeplanen synes å ha en implisitt forventning til relasjonskompetanse. Samtidig foreligger ingen eksplisitte krav til personlig refleksjon, noe som viser seg å være en sentral faktor i en profesjonell relasjonsutøvelse. Oppsummert viser avhandlingen at relasjonskompetanse i barnehagen er betydningsfull for å fremme barnehagebarns utvikling av selvregulering gjennom å 1) være en viktig sekundær sosialiseringsarena, som kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller, 2) kunne benyttes som pedagogisk virkemiddel for å fremme barns evner til selvregulering og 3) sikre at lovverk og føringer følges når det gjelder å støtte barnehagebarns helhetlige utvikling.