Strukturell kontroll av stratiform jernmalm ved Kvannevann øst, Dunderlandsdalen, Nordland

Abstract

Stratiform jernmalm av verdensklasse fremgår i Dunderlandsdalen, der de prinsipielle malmmineralene består av hematitt og magnetitt. Jernmalmen tilhører Dunderlandsformasjonen, som er del av Ramnålidekket innenfor Rødingsfjell dekkekompleks i det øverste allokton av den kaledonske fjellkjeden. Sidebergartene til jernmalmen består av godt folierte glimmerskifere, metapsammitter og tykke lagpakker av dolomittisk og kalsittisk marmor, som har gjennomgått metamorfose i amfibolitt fase. Sekvensen med bergarter som jernmalmen inngår i, ble avsatt i neoproterozoikum. Bergartene ble deformert gjennom flere faser (D1-D3) under den kaledonske fjellkjededannelsen. D1 omfatter F1 folder som er resultat av Ø-V strykende makro- til meso og mikro-skala isoklinale skjærfolder av antatt primærsedimentære lag, som har medført repetisjoner av stratigrafien, og samtidig utviklet en gjennomgående akseplanfoliasjon (S1). Foliasjonen er i dag subvertikal og inneholder blant annet strekningslineasjoner og mylonittiske skjærsoner med interne, disharmoniske F1-folder og komplekst transponerte foldehengsler. D2 førte til refolding av S1 og tilhørende intrafoliale strukturelementer gjennom asymmetriske og svakt overbikkede tett til moderat åpne folder (F2), koaksialt til F1 folder, og sannsynligvis var årsaken til vertikalstilling av lagrekken. Det siste duktile deformasjonsstadiet foregikk gjennom refolding av hele dekkesekvensen i makro skala. Mikroteksturelle studier av hematitt- og magnetittmalm har påvist tidlig hematitt langs rytmiske lag/bånd sammen med kompetente kvartsrike lag. Større tabulær hematitt (spekularitt) er utviklet parallelt med S1 i forbindelse med den første påviste foldefasen, og en enda senere generasjon langs F2 akseplan. Magnetitt utgjør større anhedrale korn som har vokst over hematitt og indikerer en senere dannelse. Magnetitt opptrer også som mindre idioblastiske korn, og indikerer krystallisering av gjennom to ulike stadier. Remobilisering av hematitt og magnetitt har også ført til at jernmalm er lokalisert i hengselssoner av F1 og F2 folder.