Utprøving av en ny metode for å detektere anti-HPA-1a-antistoffer i laboratoriet

Abstract

Føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT) er en sjelden, alvorlig sykdom som rammer ca. 1/1000 nyfødte. Tilstanden skyldes antigenuforlikelighet mellom mor og barn, oftest via HPA-1a-alloimmunisering. HPA-1a er lokalisert til integrin β3 på trombocytter. Maternelle IgG-antistoffer kan passere placenta og gi trombocytopeni og økt blødningstendens hos fosteret. Det finnes ingen screening eller profylakse mot FNAIT. MAIPA er dagens gullstandard for påvisning av alloantistoffer, men det jobbes kontinuerlig med å utvikle metoder for å kunne detektere kvantitative og kvalitative egenskaper ved alloantistoffene. Hensikten med oppgaven er å optimalisere et kuleassay for spesifikk deteksjon av FNAIT-relaterte alloantistoffer, og å sammenligne resultatene med MAIPA og Pak Lx. Rekombinante proteiner tilsvarende genotypene HPA-1a og HPA-1b ble koblet på kuler, og deretter inkubert mot kjente antistoffer og pasientprøver. Ulike parametre og reaksjonsbetingelser ble optimalisert i flere forsøk. Man laget en fortynningsrekke av antistoff 26.4 ut fra fortynningene brukt i MAIPA for å detektere reaksjonssensitivitet, og de samme kulene ble deretter kjørt mot pasientprøver med antistoff av ulike egenskaper og konsentrasjoner. De samme fortynningene av 26.4 ble også kjørt i et Pak Lx-assay. Fortynningsrekken med mAb 26.4 detekterte laveste nivå av antistoffer som ved MAIPA. De kjente pasientplasma viste høy reaksjonsintensitet ved flowcytometri, og ga utslag på de korrelerende antigenene dekt på kuler. Pak Lx-assay viste noe lavere reaksjonssensitivitet enn MAIPA og kuleassay. Testforsøkene avdekket at reduksjon av volum kuler, større reaksjonsvolum og lang inkubasjonstid ga gode bindingsforhold. For videre optimalisering bør lik produksjon, rensing, buffer og kvantiteringsmetode av studiematerialet etterstrebes. Det foreligger usikkerhet rundt betydningen av antigen i monomer versus dimer med α-kjede. Større immunrespons mot homozygot variant av HPA-1a i Pak Lx. Fortynningsrekken med 26.4 viser en lineær kurve for de nedre fortynningene, og kan potensielt brukes til praktiske formål for kvantitering av pasientprøver. Kuleassayet har mange fordeler og vil kunne fungere som en potensiell screeningtest etter ytterligere standardiseringer og forbedringer.