Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBlix, Hilde
dc.contributor.authorOlsen, Caroline Astrid Halliwell
dc.date.accessioned2019-06-14T06:54:46Z
dc.date.available2019-06-14T06:54:46Z
dc.date.issued2018-11-05
dc.description.abstractSAMMENDRAG I denne studien fokuserer jeg på gehørtreningsfaget i videregående skole. Jeg ser på strukturene rundt gehørtreningen som det Bourdieu vil kalle for en kamp. Jeg har forsøkt å svare på følgende spørsmål: Hvor ble gehørtreningsfaget av i Kunnskapsløftet? Hvordan kan veien videre se ut for faget? Gjennom problemstillingen søker jeg ny og dypere kunnskap om hva som har skjedd med gehørtreningsfaget siden 2006. Jeg undersøker om det er mulig å si at det faglige nivået på elevene er blitt dårligere, og i så fall, hvorfor dette kan ha skjedd, og hva som kan gjøres for å forbedre det. Som metode for datainnsamling brukte jeg kvalitative intervjuer. I forstudien intervjuet jeg seks avdelingsledere på nordnorske videregående skoler med musikklinjer om måten de organiserte gehørundervisningen på. Fokuset var på andreklassen, og jeg fant at undervisningen ble organisert på ulike måter. Størrelsen på gruppene varierte mye, og det var også forskjeller mellom skolene i forhold til om de hadde en fast mengde med undervisning eller ikke. Jeg konkluderer med at gehørtreningen har en usikker status i andreklassen, og at den strever noe med å finne sin plass. I hoveddelen av studien gjennomførte jeg et fokusgruppeintervju med fire erfarne lærere i gehør på en av de seks skolene fra forstudien. Jeg utførte så en kritisk diskursanalyse av intervjuet for å få dypere kunnskap om den sosiale praksisen og de sosiale strukturene som omgir gehørtreningsfaget. Jeg betraktet intervjuet som en tekst, og fant en stor grad av intertekstualitet, noe som tyder på at feltet er i endring. Jeg fant også at deltakerne aktiviserte forskjellige diskurser som jeg identifiserte og undersøkte. Studien inneholder derfor analyse av dokumenter som kan sies å tilhøre disse diskursene. Jeg identifiserte også noen av de sosiale strukturene som omgir gehørtreningsfaget. Eksempler er kunnskapssamfunnet, læreplanverket og utdanningsreformen Kunnskapsløftet, nyliberalisme som politisk ideologi, og globaliseringen av det norske utdanningssystemet. Jeg sammenlignet også det forskningsdeltakerne sa med resultatene av følgeforskningen på Kunnskapsløftet. Her fant jeg at følgeforskningen bekreftet det som de fire musikklærerne sa i intervjuet. I konklusjonen kommer jeg med noen konkrete råd når det gjelder veien videre for gehørtreningsfaget i forbindelse med den pågående revisjonen av Kunnskapsløftets læreplaner. Jeg finner at den nye generelle delen av læreplanen oppvurderer betydningen av praktisk kunnskap, og har et uttalt fokus på dybdelæring. Det pågående arbeidet med kjerneelementer og revidering av læreplaner bør derfor kunne føre til at gehørtrening får en mer sentral plass i læreplanene for programområdet musikk fra høsten 2020.en_US
dc.descriptionDette er en lett redigert versjon av oppgaven.no
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15560
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.subject.courseIDMUS-3902
dc.subjectVDP::Musikkpedagogikk: 114en_US
dc.subjectVDP::Humanities: :Music pedagogics: 114en_US
dc.titleKampen om gehørtreningsfaget i videregående skole. Hvor ble det av i Kunnskapsløftet? Hvordan kan veien videre se ut?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel