Bruk av kosttilskudd blant pasienter over 70 år ved Nordlandssykehuset i Bodø

Abstract

Bruk av kosttilskudd er vanlig i den generelle befolkningen. Kosttilskudd er ikke underlagt de samme lover og reguleringer som legemidler, og det er kjent at kosttilskudd kan gi bivirkninger og interagere med legemidler. Eldre mennesker er en spesielt utsatt gruppe for bivirkninger og interaksjoner. Formålet med studien er å kartlegge bruk av kosttilskudd blant pasienter over 70 år, undersøke om bruk av kosttilskudd er registrert i pasienters legemiddellister og i hvilken grad pasient og helsepersonell kommuniserer om kosttilskudd. Studien skal også undersøke potensialet for klinisk relevante interaksjoner mellom kosttilskudd og legemidler. Studien er en tversnittstudie hvor data ble samlet inn ved hjelp av legemiddelsamstemming og journalgjennomgang på fire avdelinger ved Nordlandssykehuset Bodø i perioden september 2018 til desember 2018. Studiepopulasjon består av pasienter fra 70 år og eldre. Det ble samlet data om bruk av kosttilskudd og legemidler, dokumentasjon av kosttilskudd i pasientjournaler, og kommunikasjon om kosttilskudd mellom helsepersonell og pasienter. Legemiddellister som inneholdt legemidler og kosttilskudd gjennomgikk en interaksjonsvurdering som ble utført av Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS). Responsraten i studien var 90%. Studiepopulasjonen (n=100) besto av 52 % menn og 48 % kvinner, med en gjennomsnittsalder på 78 år. Det var 98 % som brukte legemidler, og 65 % som brukte kosttilskudd. Ingen av de som brukte kosttilskudd fikk hjelp med administrasjonen av dette. Det var ingen signifikant sammenheng mellom bruk av kosttilskudd og kjønn, alder, henviser, legemiddelbruk, antall legemidler og antall kosttilskudd. De vanligste brukte kosttilskuddene var de tre kategoriene «vitaminer og mineraler», «omega-3, -6 og-9 inkludert tran», og «andre kosttilskudd». Det var flere kvinner enn menn som brukte vitaminer og mineraler. Av de som brukte kosttilskudd hadde 89 % ingen form for dokumentasjon av kosttilskudd i legemiddellister. Av de syv som hadde dokumentasjon var det tre som hadde alle kosttilskudd dokumentert, og fire deltakere som hadde minst ett av flere kosttilskudd dokumentert. Det var ingen kommunikasjon med helsepersonell om kosttilskuddbruk blant 53 % av de som brukte kosttilskudd. Det ble identifisert 11 potensielle interaksjoner blant 10 av deltakerne, hvorav fem ble klassifisert som potensielle klinisk relevante interaksjoner. Konklusjon: Det er en omfattende bruk av kosttilskudd og legemidler blant eldre. Bruk av kosttilskudd er lite kommunisert mellom helsepersonell og pasienter, og dårlig dokumentert i pasienters legemiddellister. Potensialet for interaksjoner mellom kosttilskudd og legemidler er tilstede, og bør tas i betraktning ved bruk av eller ved oppstart av legemidler.