Klassereisens sosiale og kulturelle koder. En kvalitativ studie av klassereisende kvinner uten en akademisk stamtavle

Abstract

Dette er en kvalitativ studie som søker å utvikle kunnskap omkring klassereisens sosiale og kulturelle overganger. Ved å ta i bruk semistrukturerte intervjuundersøkelser av 10 kvinner som har egne erfaringer knyttet til klassereisen, belyses noen av de mest sentrale aspektene og mekanismene som har hatt innflytelse under de overgangsprosessene som har foregått på reisen. Problemstillingen var som følgende: “Hvordan kan klassereiser påvirke identitet og opplevelsen av tilhørighet blant utdanningsmobile kvinner?”.

I forbindelse med konstruksjonen av identitet og tilhørighet, har jeg vært opptatt av å undersøke hvordan klassereisen kan oppleves som en indre utviklingsprosess og en ytre sosial forandring av klassetilhørighet og sosial posisjon. Det teoretiske fundamentet har derfor bestått av Urie Bronfenbrenners’ utviklingsøkologiske modell (1979) og George Herbert Meads’ speilingsteori (1934). Til sammen har teoriene belyst de ulike dimensjonene ved sosial mobilitet, og hvordan dette kan påvirke identitet og relasjoner på individnivå.

For å få frem mangfold og nyanser i overgangsprosessene, har det blitt utført en tematisk analyse av to utvalg bestående av: i) Kvinner mellom 25-34 år, og ii) Kvinner mellom 35-50 år. Dette har gjort det mulig å forske på klassereisen i et lengre tidsforløp, noe som gav interessante perspektiver i analysen av det empiriske datamaterialet.

Mange av mine funn stemmer overens med tidligere studier og litterære bidrag av klassereisende. Informantene fortalte om følelsesmessige konflikter i møtet med akademia, hvor flere gav uttrykk for at det har vært vanskelig å håndtere to identiteter i overgangen til en kultur som i stor grad avviker fra det en er vant med. Dette medførte et behov for å “justere” sitt bilde av seg selv, for å fjerne seg fra følelsen av å være en “outsider” i akademia. Informantene fant med andre ord nye signifikante andre å speile seg i, og disse kompenserte for deres “begrensninger” på det nye feltet. Videre handlet klassereisen om å både få noe og miste noe - I erobringen av det nye feltet, der de har mestret oppgaven og overkommet vanskelighetene, måtte informantene gi slipp på sider av seg selv. De ble på denne måten en litt annen enn de pleide å være, samtidig som de like fullt ut var den samme personen som de alltid har vært. Her delte de enkelte erfaringer, mens andre ting har de opplevd på sin helt spesielle måte. Et av hovedfunnene i analysen var at det eksisterte betydelige forskjeller på hvordan informantene fra de ulike utvalgene har tilpasset seg, og hvorvidt de opplevde tilhørighet i mikromiljøene de ferdes i. Utvalg 2 gav uttrykk for å håndtere identitetsutviklingen i spennet mellom to ulike kulturer, mens utvalg 1 opplevde en komplisert blanding av både troskap til og avskjedigelse av tidligere klasse, da denne overgangen har gjort relasjoner med tidligere venner vanskeligere å opprettholde. Til forskjell fra utvalg 2, fortiet de sin sosiale bakgrunn.