Demokratisk samhandling: drama- og teaterpedagogiske læringsformer som demokratisk praksis og tilpasset opplæring i skolen

Abstract

Overordnet del av læreplan for grunnskolen slår fast at man i fremtidens skole bør anvende elevaktive undervisningsmetoder som en form for demokratisk praksis. Vi kan lese at «/…/ elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål» (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 8). Opplæringen må sørge for at demokratiske verdier fremmes og bidrar til at elevene behersker deltakelse i demokratiske prosesser (Kunnskapsdepartementet 2017). Pedagogikkforskerne Hallvard Håstein og Sidsel Werner (2014, s. 51) poengterer at praktisk demokrati ikke bare handler om samtale, men også om <i>samhandling</i>. De hevder at mange elever foretrekker dette framfor diskusjoner. Phd.-kandidat Gro Lorentzen og professor Åse Røthing (2017) har på sin side undersøkt hvordan demokrati og kritisk tenkning knyttes sammen i skolen. De finner at pensumbøker tilbyr kunnskap om demokrati, mens grunnlaget mangler for aktivt å <i>utvikle</i> demokratisk praksis og kritisk tenkning. Dette støttes videre av pedagogene Mirjam H. Olsen, Alf Rune P. Mathisen og Elisabeth Sjøblom (2016) som finner at arbeidsmåter varieres i liten grad i norsk skole, og at det blant annet får betydning for elevers opplevelse av svak faglig inkludering.<p>

<p>Forskning peker med andre ord på at undervisning <i>om</i> demokrati ikke nødvendigvis er det samme som læring <i>gjennom</i> demokratisk praksis. Med utgangspunkt i en kollektiv og estetisk læringsform vil denne artikkelen belyse drama- og teaterundervisning som en form for demokratisk praksis. Denne praksisen vil inkludere alle, trene barns medansvar for egne kommunikative handlinger, og oppøve mot til å uttrykke og bearbeide egne stemmer og sine kunnskaper (Rasmussen & Gjærum, 2017, s. 195).<p>

<p>Artikkelen er tilknyttet forskningsstudien «Demokratiske og estetiske rom» (Storsve, 2015−2018), og har et demokratisk fokus på tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring har vært en lovfestet rett i norsk grunnskole siden 1975, og med et begrep om likeverdig opplæring (NOU 2014:7) står denne retten nært et demokratisk ideal. Likeverdig opplæring rommer både individet og fellesskapet og skal kunne gjennomføres med varierte metoder som utgår fra en forståelse av læring som sosial prosess (NOU: 2014:7, s. 25). Vi betrakter likeverd og inkludering som del av skolens demokratiske mandat og vil i denne studien undersøke hvordan en spesifikk drama- og teaterfaglig arbeidsmetodikk svarer på følgende verdier i tilpasset opplæring; <i>inkludering, verdsetting, variasjon, erfaringer, relevans, sammenheng og medvirkning</i> (Håstein & Werner 2014, s. 29).