Psykisk helsefremmende fellesskap. En kvalitativ studie av hvordan pedagogiske ledere arbeider med inkluderende fellesskap - i et psykisk helse perspektiv.

Abstract

Psykisk helse i hvert møte. En kvalitativ studie om hvordan pedagogiske ledere arbeider med inkluderende fellesskap – i et psykisk helse perspektiv. Høsten 2017 ble revidert utgave av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gjeldende (Kunnskapsdepartementet, 2017). Blant annet sier den reviderte rammeplanen at barns psykiske helse skal fremmes i møte med barnehagehverdagen. Videre sier rammeplanen blant annet at barnehagens verdigrunnlag bygger på at barn skal føle seg sett, anerkjent og verdifullt i møte med barnehagens fellesskap. Barna skal i møte med felleskapet i barnehagen utvikle tro på egne evner, samt et positivt forhold til seg selv (Kunnskapsdepartementet, 2017). «Opplevelsen av tilhørighet og å kunne delta i samfunnet er sentrale faktorer for god psykisk helse og livskvalitet. Barnehager, skoler og arbeidsplasser er de viktigste samfunnsarenaene for å legge til rette for inkludering og deltakelse» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017:19). Her gis det klare føringer for hvordan barnets opplevelser og forståelse av seg selv og egne muligheter skal styrkes i møte med barnehagens fellesskap. I rammeplanen (KD, 2017) omtales barn som en mangfoldig gruppe mennesker hvor alle skal ha likeverdige muligheter til å utvikle tro på seg selv og føle seg verdifull i møte med fellesskapet. Opplevelse av inkludering ser jeg da som et sentralt i sammenheng med psykisk helsefremmende barnehagepraksiser. Grunnlaget for god psykisk helse legges i alle sektorer i samfunnet. Det legges der barn får den omsorgen de trenger, og der mennesker opplever å være del av et meningsfult fellesskap (Helse og omsorgsdepartementet, 2017). I denne studien søker jeg svar på hvordan pedagogiske ledere arbeider med inkluderende fellesskap da jeg har en forståelse av at inkluderende fellesskap er en viktig forutsetning for å gi barn gode betingelser for utviklingen av sunn psykisk helse. Problemstillingen for denne studien er: «Hvordan arbeider pedagogiske ledere med inkluderende fellesskap?» I denne studien søker jeg svar på hvordan pedagogiske ledere arbeider med inkluderende fellesskap da jeg har en forståelse av at inkluderende fellesskap er en viktig forutsetning for å gi barn gode betingelser for utviklingen av sunn psykisk helse. For å operasjonalisere problemstillingen har jeg valgt å bryte problemstillingen ned med fire forskerspørsmål; hvordan arbeider pedagogiske ledere med inkluderende fellesskap mellom barn, med voksenrollen i det inkluderende fellesskapet, felles forståelse av begrepet inkludering i personalgruppen, samt hvilke barrierer pedagogiske ledere møter på i forhold til å jobbe i retning av inkluderende fellesskap. Problemstillingen min tar utgangspunkt i inkluderende fellesskap i relasjon til psykisk helse. Hvordan opplevelsen av tilhørighet i et inkluderende fellesskap kan fremme sunn psykisk helseutvikling ser jeg i lys av et sosialkonstruktivistisk syn på konstruksjon av psykisk helse. Hvordan arbeider pedagogiske ledere med inkluderende fellesskap er interessant ut i fra min forforståelse av at barns psykiske helse konstrueres i møte med barnehagens inkluderende fellesskap. Jeg har en forforståelse som spiringer ut av et sosialkonstruktivistisk læringssyn. Inkludering er et sentralt begrep innenfor spesialpedagogikken (Befring og Tangen, 2004). Gjennom masterstudiet i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring har jeg lest store mengder fagbøker, artikler og rapporter som omhandler inkludering. Ofte opplever jeg at konteksten er hvordan barn med behov for særskilt tilrettelegging skal inkluderes inn i et fellesskap. Utgangspunktet for den forskning og teori jeg referer til er at barn og unge som på grunn av sine forutsetninger opplever å stå i ekskluderende prosesser. Jeg begrunner denne oppgavens spesialpedagogiske relevans med bakgrunn i Nordahl mfl. (2018) sin rapport «inkluderende fellesskap». Rapporten er et resultat av en ekspertgruppe som har vurdert tilbudet til barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp etter Lov om barnehager §19 og Opplæringslovens §5-1. Blant annet konkluderer denne rapporten med at det tilbudet barn med behov for særskilt tilrettelegging mottar i dag ikke er tilfredsstillende. Nordahl m.fl. (2018) sier i sin rapport at barn og unge med behov for spesialpedagogisk hjelp ikke har blitt tilstrekkelig inkludert i fellesskap med andre barn og unge (Nordahl mfl, 2018). Ekspertutvalget sier videre at de ønsker at rapporten «inkluderende fellesskap» skal danne grunnlag for faglige drøftinger på ulike nivåer, og bidra til inspirasjon til å forbedre praksis i forhold til barn med behov for spesialpedagogisk hjelp (Nordahl mfl, 2018). Nordahl rapporten har satt i gang en del tankeprosesser hos meg i forhold til kategorisering og klassifisering av barn. Kan et tilbud om spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven eller opplæringsloven bidra til ekskluderende prosesser? Hva gjør det å stå i ekskluderende prosesser med disse barnas psykiske helse? Denne masteroppgaven er et lite bidrag til en faglig drøfting om inkludering ut i fra et radikalt syn på spesialundervisning. Holte (2016) beskriver 7 momenter som fremmer sunn psykisk helseutvikling. Identitet, mening i livet, mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte og sosialt nettverk er momentene han viser til (Holte, 2016). De mest sentrale begrepene i min studie er inkluderende fellesskap og psykisk helse. Når jeg ser inkluderende fellesskap i relasjon til Holte (2016) sine 7 momenter for psykisk helseutvikling har jeg en forståelsesramme hvor jeg ser inkluderende fellesskap som et «paraplybegrep» som favner om identitet, mening, mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte og sosialt nettverk. Ut i fra et salutogententisk perspektiv på inkluderende fellesskap som fremmer barns psykiske helse handler det om at barn får en opplevelse av sammenheng gjennom at fellesskapet er håndterlig, begripelig og meningsfullt (Antonovsky, 2000). Får å få kjennskap til hva som er håndterlig, meningsfult og begripelig for alle barn i en barnegruppe er det lik jeg ser det nødvendig at personalet kommer i posisjon til å vite noe om dette. Det som kan være meningsfult for et barn behøver ikke å være det for et annet. Får å få kjennskap til alle barns individuelle ståsted og forutsetninger ser jeg relasjonene til aktørene i fellesskapet som sentrale. I den sammenheng ser jeg personalets relasjonskompetanse som en grunnleggende og helsefremmende kompetanse i barnehagens fellesskap. Jeg ønsker å gå i dybden på temaet, og vurderer kvalitativ metode som best egnet til å få svar på hvordan pedagogiske ledere arbeider med inkluderende fellesskap. Gjennom et kvalitativt intervju med en semi-strukturert intervjuguide ønsker jeg å komme i dybden på tema. Min studie bygger på data fra tre informanter. Informantene er anonymisert, og presenteres som Ole, Ida og Gry. Informantene vekta barns subjektive opplevelse av tilhørighet som sentral i inkluderende fellesskap. Gry, Ole og Ida var samstemte om at det er barnas opplevelse av å stå i inkluderende eller ekskluderende prosesser som er betydningsfullt i et inkluderende fellesskap. Informantene kommuniserte slik jeg tolket det et syn på mangfold som ressurs. I en inkluderende barnehage la de vekt på at det må være rom for variasjonen av barn som går i barnehagen. Voksenrollen ble framstilt som en forutsetning for at barn kan oppleve inkluderende prosesser. Gjennom blant annet å organisere felles opplevelser som gir barna tilhørighet i barnegruppen, samt tid til å være tilgjengelig for barn, kan personalet bidra til at barn opplever tilhørighet i fellesskapet. I forhold til personalets arbeid med å fremme en felles forståelse av begrepet inkludering, kom det fram at ingen av informantene brukte begrepet inkludering i det daglige, men de la vekt på det samme innholdet i begrepet. Refleksjon over praksisfortellinger var noe samtlige informanter løftet som sentralt for å fremme gode fellesskap for barn. Barrierer i forhold til å fremme inkluderende praksiser handlet om nok ressurser, tilgjengelige voksne, nære relasjoner i personalgruppen, og barn som utfordrer med sin atferd. Gjennom analysen av funnene fra denne undersøkelsen kunne jeg se samtlige syv momenter for psykisk helseutvikling (Holte, 2016) representert i informantenes refleksjoner om hvordan de arbeider med inkluderende fellesskap. Det å organisere for fellesskap løftes fram som essensielt i inkluderende fellesskap. Personalet kan gjennom å organisere barnas hverdag slik at den blir oversiktlig og forståelig, samt en balanse mellom voksenstyrte og frilek, bidra til at barn får være i inkluderende prosesser. For de barna som strever med å få tilgang til et barnefellesskap blir de voksenstyrte aktivitetene viktige. Voksenrollen i et inkluderende fellesskap er premissleverandør for hvorvidt barnet står i inkluderende eller ekskluderende prosesser. De voksnes holdninger til enkeltbarn, deres tilstedeværelse i relasjon til barn, og som veileder og støttende stillas i barnas håndtering av samspill og opplevelser i fellesskapet. I forhold til felles forståelse av begrepet inkludering i personalgruppen kom det fram at inkludering er et begrep som i liten grad brukes i barnehagehverdagen. Personalet jobber med kompetanseheving med utgangspunkt i satsingsområdet og gjennom refleksjoner og tilbakemeldinger i hverdagen. Implikasjoner for praksis i forhold til inkluderende og psykiske helsefremmende fellesskap vil slik jeg ser det være å sette refleksjon i system. Refleksjon er veien til dypere forståelse, og forståelse er grunnlaget for praksis. Ut i fra et sosialkonstruktivistisk læringssyn vil det å reflektere over begreper i formålsparagrafen i lys av praksisfortellinger fra det levde liv i barnehagens fellesskap gjøre innholdet i formålsparagrafen håndterlig, begripelig og meningsfullt – rett og slett opplevelse av sammenheng - fra plan til praksis.