Hvordan arbeider personalet i barnehagen for å bidra til livsmestring for barn med utagerende atferd?

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt arbeidsmetodene til pedagoger som arbeider i barnehager for å finne ut hva som bidrar til livsmestring for barn med utagerende atferd. Dette er en kvalitativ metode basert på kvalitative intervju. Jeg har utformet forskningsspørsmål for å snevre problemstillingen inn mot barnehagens prioriteringer. Oppgaven har en hermeneutisk tilnærming og analysen er gjort etter den hermeneutiske spiral. Funnene etter analysen er diskutert som et avsluttende perspektiv. Jeg har brukt Vygotskys sosiokulturelle teori som utgangspunkt for å finne ut hva kulturen inneholder i form av rutiner, samspill og aktiviteter og hvilke prioriteringer barnehagen har gjort i dette arbeidet, og hvilke verktøy personalet bruker i dette arbeidet, i forhold til språk, tegn og symboler. Den sosiokulturelle teorien vektlegger hvordan voksne eller mer kompetente barn påvirker barn med atferdsvanskers læring, gjennom veiledning og assistering. Barnets atferd må sees i relasjon til det miljøet det er i, og hvordan barnet selv påvirker sine miljøer, og jeg har derfor valgt å fokusere på barnehagens prioriteringer i forhold til psykisk helse, og hvordan disse påvirker arbeidsmetodene. Livsmestring, innenfor psykisk helse, handler om hvordan barn rustes til livet i form av positiv psykologi i form av å kunne møte livets utfordringer. I denne oppgaven har jeg vektlagt barnets evne til å forstå og håndtere egne følelser, mestre motgang og utfordringer i nært samspill med venner og felleskapet slik Rammeplan for barnehagen beskriver dette. Gjennom analysen av intervjuene har jeg funnet ut at arbeidsmetodene som bidrar til livsmestring for barn som utagerer, handler om personalets kompetanse til tilrettelegging for positive kulturer, der barn får god støtte til følelsesregulering i nært samspill med trygge tilknytningspersoner. Gjennom personalets evne til relasjonsbygging og sensitivisering kan personalet bidra til utvikling for barnets egenskaper som igjen bidrar til livsmestring.