«Det är ingen människa. Det är någonting annat.» Det fantastiske i Stefan Spjuts Stallo (2012) og Stalpi (2017)

Abstract

Avhandlingen undersøker fantastiske elementer i Stallo (2012) og Stalpi (2017) i relasjon til en tematikk omkring avfortrylling og gjenfortrylling. Utgangspunkt hva gjelder dette er Tzvetan Todorovs definisjon av fantastisk litteratur, og Max Webers perspektiv på oppløsningen av et tidlig-moderne «magisk» verdensbilde. Dette er en prosess som Weber beskriver som en «avfortrylling av verden» («Entzauberung der Welt»). I forlengelsen av denne kan man bygge videre på Weber og snakke om en «gjenfortrylling av verden», en prosess som kan skildres gjennom det fantastiske. I avhandlingen studerer jeg karakterenes gradvise erkjennelsesprosess i møte med det overnaturlige i lys av hva jeg kaller et fortryllingsnarrativ, som innbefatter både et avfortrylling- og et gjenfortryllingsmotiv. Fortryllingsnarrativet hos Weber ligner ‘det fantastiske’ hos Todorov. Også sistnevnte opererer med flere kategorier, av hvilke ‘det fantastisk-uhyggelige’ og ‘det fantastisk-vidunderlige’ virker å sammenfalle med respektivt avfortrylling- og gjenfortryllingsmotivet hos Weber. I analysen undersøker jeg karakterenes gradvise prosess med å anpasse seg en ny forståelse av verden etter hvert som de møter det overnaturlige, i deres egen rasjonelt funderte normalvirkelighet.